En gjennomgangen viser at arbeidsmedisin lenge har dominert forskningen, men at yrkeshygiene har befestet sin posisjon som et viktig fagfelt. Tematisk har oppmerksomheten beveget seg fra klassiske sykdomsstudier til mer detaljerte analyser av eksponering, arbeidsmiljø og forebygging. De siste årene ser vi at begge fagområder bidrar til å møte nye utfordringer i arbeidslivet.

Av: Hans Thore Smedbold

En gjennomgang av norske doktorgrader viser utviklingen innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene fra midten av 1980-tallet til i dag. Totalt har jeg registrert 144 doktorgrader i perioden 1985–2025, fordelt på de to fagområdene. Listen er trolig ikke komplett, slik at antallet nok er større. 

Tematikk gjennom tiårene

• 1980-tallet: Arbeidsmedisinen dominerte, med studier av sykdommer relatert til spesifikke eksponeringer, blant annet kreft og asbestrelaterte lidelser.

• 1990-tallet: Fokus på eksponering og helseeffekter, særlig knyttet til arbeidsmiljøfaktorer, og de første tydelige bidragene fra yrkeshygiene.

• 2000-tallet: Sterk vekst i antall doktorgrader. Yrkeshygieniske tema som støv, bioaerosoler og kjemisk eksponering ble mer fremtredende, parallelt med en bred satsing innen arbeidsmedisin.

• 2010-tallet: En topp i forskningsaktivitet. Mange avhandlinger tok for seg eksponering i arbeidslivet, helseeffekter blant arbeidstakere, og forebyggende tiltak. Her ser vi en klar balanse mellom kliniske problemstillinger (arbeidsmedisin) og eksponeringsrettet forskning (yrkeshygiene).

• 2020-tallet: Foreløpig færre avhandlinger, men nye temaer trer frem: gasser, vibrasjoner og moderne kjemikalier i industri og landbruk. Begge fagområder bidrar med tilnærmet like mange doktorgrader.

Fordeling på fagområder

• Arbeidsmedisin har gjennom hele perioden hatt det største antallet doktorgrader, med en særlig sterk vekst på 2000- og 2010-tallet.

• Yrkeshygiene vokste frem på 80-90-tallet, og fikk en mer markant posisjon på 2000-tallet og har holdt et jevnt nivå frem til i dag. Det er i dag flere rene PhDer med fokus på utvikling av metodikk og fag innen yrkeshygiene området. 

Utvikling i antall PhD*-er

• 1980-tallet: 7 doktorgrader, alle innen arbeidsmedisin.

• 1990-tallet: 22 doktorgrader totalt (18 arbeidsmedisin, 4 yrkeshygiene).

• 2000-tallet: 37 doktorgrader (23 arbeidsmedisin, 14 yrkeshygiene).

• 2010-tallet: 62 doktorgrader (48 arbeidsmedisin, 14 yrkeshygiene).

• 2020-tallet (per 2025): 15 doktorgrader (8 arbeidsmedisin, 7 yrkeshygiene).

* PhD er forenkelthetsskykd brukt for alle former for doktorgrader; dr.ing, dr.philos, dr.med etc.