Hva skjer når kunnskapen om tidligere arbeidsmiljø og eksponering er mangelfull, samtidig som en arbeidstaker mange år senere blir syk? Og hvilket ansvar har vi som yrkeshygienikere når usikkerheten ikke lenger handler om forebygging, men om årsaksvurdering, yrkessykdom og erstatning?

Dette er utgangspunktet for Halvor Eriksteins debattinnlegg: Når kunnskapen blir uønsket. Erikstein har vært medlem av Norsk Yrkeshygienisk Forening siden 1987, har tidligere sittet i foreningens fagråd og har gjennom flere tiår vært en tydelig stemme i diskusjonen om kjemisk arbeidsmiljø, særlig i petroleumsvirksomheten.

Innlegget tar utgangspunkt i oljepionersaken, men reiser spørsmål som går langt utover denne: Hvem bærer risikoen når historiske eksponeringsdata mangler? Hvordan skal vi skille mellom manglende vitenskapelig dokumentasjon og dokumentasjon på manglende sammenheng? Hvilken vekt skal arbeidstakerens egen kunnskap om tidligere arbeid og eksponering ha? Og hvilket ansvar har yrkeshygienikeren når arbeidsmiljøet mange år senere skal rekonstrueres?

Dette er viktige spørsmål uten enkle svar. De berører både yrkeshygienisk metode, arbeidsmedisin, vitenskapelig usikkerhet, regelverk, rettferdighet og vår egen profesjonsrolle.

NYF ønsker å være en arena også for den krevende faglige debatten. Vi ønsker derfor Eriksteins innlegg velkommen som et debattinnlegg og inviterer medlemmer og andre fagmiljøer til å diskutere premissene, argumentene og konklusjonene. For medlemmer av NYF, oppfordrer jeg dere til å ta diskusjonen på NYF Forum (lukket forum for medlemmer av NYF) eller åpent på HMS Listen.   

Debatt innlegg: Når kunnskapen blir uønsket – Hvem må ta konsekvensene når arbeidsmiljøet gjør arbeidstakeren syk?

Debattinnleggene under “Aktuelt” uttrykker forfatterens egne synspunkter og er ikke nødvendigvis uttrykk for Norsk Yrkeshygienisk Forenings standpunkter.