Studiegrupper 2024

studiegruppe
studiegruppe

Bli med på NYS sine studiegrupper 2024

Å lære og å repetere grunnstenene i yrkeshygiene er nyttig. NYF er derfor glad for å kunne inviterer til studiegrupper også i 2024. I år vil pensummet bli forelest av flere av landets beste yrkeshygienikere.

Studiegruppene vil dekke pensum til emnene «NYF-YE-01 Generell yrkeshygiene» og «NYF-YE-03 Fysiske arbeidsmiljøfaktorer». Opplæringen er rettet mot NYS sine eksamener (se https://nyf.no/pensum/). Disse kursene er også en en god mulighet for nye yrkeshygienikere som trenger kunnskap om yrkeshygiene. 

Studiegruppene starter opp nå i slutten av februar og vil gå annenhver torsdag fram til slutten av oktober. 

Om du ønsker å delta, send en mail til Gunn Anne Larsen, gunn.anne@yrkeshygiene.no (tlf. 41 32 44 32), med telefonnummer og mailadresse. Ta også med hvilken studiegruppe du ønsker å følge. Kjenner du noen som bude deltatt og som ikke er medlem av foreningen informer de om tilbudet og be de ta kontakt med Gunn Anne.

Studieavgiften på 6.000,- inkluderer betaling til forelesere og ansvarlige for studiet.  For de som skal ta eksamen er det en egen oppmelding og en eksamensavgift til NYS på 1.500,-  pr eksamen (http://nyf.no/eksamen/)

For innmelding bruk følgende lenke.

https://nyf.no/innmelding

Pressemelding fra NYF Årsmøte 2023 Utdanning

welder
welder

Pressemelding

Samfunnet trenger tiltak for å sikre bedre tilgang til yrkeshygiene kompetanse

Norsk Yrkeshygienisk Forenings årsmøte mener det haster med å etablere en egen utdanning for yrkeshygiene og sikre at tittelen beskyttes.

For bedre å beskytte arbeidstakere mot alvorlig sykdom og skade knyttet til eksponering for fysisk, kjemisk og biologiske arbeidsmiljø-faktorer, trenger norsk næringsliv, bedriftshelsetjenester, utdannings- og forskningsinstitusjoner, sykehus, tilsynsmyndigheter, NAV og annen offentligforvaltning bedre tilgang på yrkeshygienisk kompetanse.

For å sikre tilgang på yrkeshygienisk kompetanse ber årsmøtet regjeringen etablere et fullfinansiert 2 årig masterstudie innen yrkeshygiene, som et fulltidsstudium og som et samlingsbasert/nettbasert deltidstilbud over 4 år. Årsmøtet ber også regjeringen støtte utvikling av kortere kompetansegivende kurs innen yrkeshygiene.

Årsmøtet i Norsk Yrkeshygienisk Forening ber Arbeidstilsynets om å klargjøre kravet til yrkeshygienikere som skal arbeide i godkjente bedriftshelsetjenester. Årsmøtet mener at det minimum skal kreves en bachelor innen teknisk-naturvitenskapelige fag, og en påbegynt videreutdanning innen yrkeshygiene.

Pressemeldingen er basert på vedtak på årsmøtet i Norsk Yrkeshygienisk Forening 31.10.2023. For mer informasjon om utdanningssituasjonen for yrkeshygienikere se artikkel på vår hjemmeside https://nyf.no/aktuelt/yrkeshygiene-utdanningen-i-norge-i-krise/

På vegne av Norsk Yrkeshygienisk Forening

Hans Thore Smedbold

Leder

Yrkeshygieneutdanningen i Norge i krise

industrien trenger yrkeshygienikere
industrien trenger yrkeshygienikere

Yrkeshygieneutdanningen i Norge i krise -
ikke bare alvorlig for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), men også for
norsk industri og samfunn

De kommende årene vil det være behov for 2-300 nye spesialister innen yrkeshygiene i Norge. Mangel på en nasjonal plan for utdanning innen yrkeshygiene er en alvorlig trussel mot bedriftshelsetjenestene (BHT) sin funksjon og relevans. Dette svekker også det forebyggende HMS arbeidet i virksomhetene, tilsynsetatene og utdannings- og forskningsinstitusjonene innen medisin og helsevitenskap. Dette er ikke bare alvorlig for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), men også for norsk industri og samfunn.

(Artikkelen er en nettversjon av artikkel med samme tittel i Yrkeshygienikeren nr 2- 2022, skrevet av Hans Thore Smedbold, leder av Norsk Yrkesgygienisk Forening.)

Selv om arbeidsforholdene jevnt over har blitt bra, er det fortsatt mange som daglig blir syke eller skadet av sitt arbeid. Arbeid trenger i dag ikke å være årsak til sykdom og skade. Med rett kompetanse på rett sted er det mulig å gjøre noe med dette. Samfunnsnytten ved å forebygge slik sykdom og skade har i ulike offentlige utredning og utvalg blitt estimert til å utgjøre flere milliarder. Bedriftshelsetjenestene er pekt på som et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, forutsatt at innsatsen vinkles mot forebygging og ikke helsekontroller. Vi ser likefullt at Bedriftshelsetjenestene fylles opp av personell, uten utdanning eller erfaring fra forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Yrkeshygiene var for inntil 50 år siden en del av Arbeidsmedisinen. Fra begynnelsen av 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette og utdanne ingeniører innen yrkeshygiene. Arbeidstilsynets internutdanning ble etter hvert overtatt av Norges Tekniske Høgskole, og vi fikk den første akademiske stillingen innen faget i 1977. Flere nasjonale utredninger de siste årene om Bedriftshelsetjenestens framtid har påpekt at det må bli mindre helsekontroller og mer primærforebyggende arbeid i Bedriftshelsetjenestene. Dette er også bakgrunnen til at Arbeidstilsynet i sommer fikk i oppdrag av Arbeids- og Inkluderingsdepartementet å gjennomføre et «utviklingsprosjekt», med mål om å styrke kompetansen og relevansen til Bedriftshelsetjenestene, samt å målrette innsatsen i Bedriftshelsetjenestene mot forebyggende arbeid. En slik styrking vil kreve kompetanseheving av eksisterende personell, men vil også kreve mer ressurser til Bedriftshelsetjenestene.

Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) definerer «yrkeshygiene» som: «Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak». Yrkeshygiene betegner et fagområde, et yrke og en profesjon. Deler av fagområdet deler vi med verneingeniører, ergonomer, leger og andre som jobber med å forebygge sykdom og skade knyttet til kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. 

De fleste som jobber med yrkeshygiene og kaller seg «yrkeshygieniker» i dag, er medlemmer av NYF. Foreningen har i dag ca. 380 medlemmer. Yrkeshygiene er også en viktig del av den arbeidsmedisinske praksis og opplæringen innen arbeidsmedisin. Arbeidsmedisin og yrkeshygiene er som to uadskillelige tvillinger, hvor den ene i dag har sine røtter i medisin og den andre i ingeniørfag (1), men hvor vi for ikke mange tiårene siden var ett fag med en felles historie (2).

«Yrkeshygieniker» er ingen beskyttet tittel. De som jobber som yrkeshygienikere vil ha ulik erfaring og kompetanse. For å sikre og bidra til å heve kvaliteten på de som jobber som yrkeshygienikere, etablerte NYF i 1995 en sertifiseringsordning. Å være sertifisert yrkeshygieniker (SYH) innebærer at du har minimum ett års tilleggsutdanning / spesialisering innen yrkeshygiene, på toppen av en høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning (minimum på bachelor nivå), 5-7 års relevant erfaring, og at du har levert to selvstendige rapporter som har blitt vurdert og at du har forsvart disse i en muntlig eksamen. Det er også krav til kontinuerlig oppdatering av kompetanse, hvor sertifiserte yrkeshygienikere må dokumentere et minimum av faglig aktivitet hvert 5. år, for å kunne beholde sin sertifisering. Den norske sertifiseringsordningen er vurdert og anerkjent av den internasjonale yrkeshygieneorganisasjonen (IOHA) (3).

 
Utdanningsstige Yrkeshygiene
Figur 1: Kompetansestige innen yrkeshygiene etter Occupational Hygiene Training Association (Kilde: Larsen, G.A (4))

Yrkeshygiene som fagområde rommer både det håndverksmessige og akademiske og stiller ulike krav til erfaring og kompetanse avhengig av hvor på kompetansestigen en befinner seg (se Figur 1) i forhold til bruk av måleutstyr, strategisk / analytisk tenkning og planlegging og til å kunne bruke ferdigheter og kunnskap på nye, innovative måter og til å skape ny kunnskap. Få om noen, vil kunne dekke hele fagfeltet. Det er derfor viktig å kunne samarbeide både innad mellom yrkeshygienikere og tverrfaglig med andre profesjoner. 

Yrkeshygiene som profesjonen i Norge står overfor et generasjonsskifte. Den første bølgen av yrkeshygienikere som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet på 70-tallet og de som senere var med å stifte Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985, har nesten alle gått av med pensjon (5-7). Disse har vært bærere av fagområdet og har gjennom sitt engasjement for faget tatt ansvar for, NYF, utdanningen av yrkeshygienikere og for sertifisering av nye yrkeshygienikere. Deres entusiasme og dugnadsånd har vært svært viktig for utviklingen av yrkeshygieneprofesjonen i Norge. 

Vi er imidlertid ved et veiskille: 2022 var det første året siden sertifiseringsordningen ble etablert, hvor det ikke er meldt opp noen nye kandidater for sertifisering (Figur 2). Dette kan skyldes flere forhold. Den viktigste er, slik jeg ser det, at NTNU ikke lenger tilbyr sine etterutdanningskurs innen yrkeshygiene tilpasset sertifiseringsordningen. Disse kursene, sammen med den ordinære siv.ing.-utdanningen på NTH / NTNU har siden begynnelsen av 80-tallet vært den bærende institusjonen innen utdanning av yrkeshygienikere i Norge.

Antall nye sertifiserte yrkeshygienikere
Figur 2: Oversikt over antall nye sertifiserte siste 10 årene.

Det er i dag mulig gjennom f.eks. HMS Verneingeniør (KIWA) og Fagskolen i HMS (AOF) å få noe grunnleggende innføring i yrkeshygiene. Dette kan være en god start for de som ønsker å starte en yrkeskarriere innen yrkeshygiene. Disse utdanningene er også nyttig for HMS-rådgivere og annet personell i BHT / HMS-avdelinger, som trenger kunnskap om yrkeshygiene. De tilfredsstiller imidlertid ikke kravene til en spesialist utdanning.

Mangelfull tilgang på spesialister innen yrkeshygiene er i dag en alvorlig trussel mot funksjonen og relevansen til BHT. Dette svekker også tilsynsetatene, utdannings- og forskningsinstitusjonene, og det forebyggende HMS arbeidet i virksomhetene. Hvor stort behovet for spesialister er usikkert. En indikator på behovet kan være å sammenligne oss med arbeidsmedisin, som er en annen knapphetsressurs. Dette vil indikere et behov for ca 500 spesialister innen yrkeshygiene i Norge (8). Av NYFs medlemsmasse på 380 vil jeg hevde at mellom 250-300 har den nødvendige realkompetanse på spesialist nivå, selv om antallet sertifiserte yrkeshygienikere er langt lavere (ca. 80). I tillegg står vi over for et generasjonsskifte blant yrkeshygienikere hvor mellom 10-20% av våre medlemmer de neste 5 årene vil gå av med pensjon. Dette indikerer at det vil være behov for utdanning av mellom 200-300 spesialister innen yrkeshygiene de neste 5-10 årene. I tillegg kommer utdanning på grunn- og mellomnivå j.fr. OHTAs modell. 

Dette innebærer at det er krise når det gjelder spesialistutdanningen innen yrkeshygiene. Denne er i dag hovedsakelig overlatt til selvstudie, tilfeldige kollokviegrupper og en dugnadsbasert sertifiseringsordning i regi av Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering. Dette er svært alvorlig for yrkeshygienens framtid og for vårt samfunnsoppdrag. Dette innebærer at det blir vanskeligere å rekruttere kvalifiserte yrkeshygienikere til bedriftshelsetjenestene, tilsynsetatene, HMS-avdelinger og til forskning og utdanning. Mangel på kvalifiserte yrkeshygienikere vil ikke bare svekke yrkeshygiene som profesjon i Norge, men vil også svekke de institusjonene og fagene som er avhengig av slik kompetanse. Dette var grunnen til at Norsk Yrkeshygienisk Forening i sin høringsuttalelse til «Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelse-tjenesteordning» etterlyste en styrking og et nasjonalt ansvar for alle profesjonsutdanningene relevant for bedriftshelsetjenesten (9). 

«Det er på tide å innse at yrkeshygiene som fagområde er for viktig  til at det skal utvikles og drives av idealisme alene og at vi må få på plass en realistisk ordning for utdanning og spesialisering i tråd med samfunnets behov.»

Leder Norsk Yrkeshygienisk Forening, Hans Thore Smedbold Tweet

Yrkeshygiene er et fag som innebærer både praktisk arbeid i tillegg til at man må gjøre helhetlige vurderinger av en rekke detaljer og ofte kompleks informasjon. Vi står også overfor en rekke faglige spennende utfordringer i årene som kommer (10), som vil stille økte krav til vår kompetanse.

En mulig løsning kan være en videreutdanningsmaster etter modell av spesialiseringsløpene innen helsevitenskap, men forankret innen en teknisk-naturvitenskapelig tradisjon. En slik spesialisering bør kunne være åpen for alle med minimum bachelor grad, og som tilfredsstiller visse realkompetansekrav innen matematikk og realfag. For de som ikke har dette i sin grunnutdanning, bør de kunne få anledning til å dokumentere sin kompetanse via en opptaksprøve. Innholdsmessig kan slik spesialisering / etterutdanning f.eks. bygge videre på utdanningsmodulene til OHTA (4) og de videre og etterutdanningskursene som er gitt tidligere. En slik videreutdanningsmaster vil også innebære en styring av kompetansen i forhold til dagens sertifiseringsnivå. Veiledning for de som skal gjennom et spesialiseringsløp bør i tillegg gis i større HMS-avdelinger, BHTer og på våre yrkes- og miljømedisinske avdelinger, hvor vi har spesialister. For dette bør det utvikles en modell for veiledning i tråd med modellen som er etablert for spesialist utdanning til arbeidsmedisin (11). 

Vi har et behov, vi har spesialister og dyktige fagpersoner som kan gå inn i undervisning og veiledning, men vi mangler en nasjonal plan, en forankring i universitets- og høyskolesystemet og en bærekraftig finansiering av en slik spesialisering og veiledning. For å få dette på plass trenger vi hjelp av næringslivets organisasjoner, fagforeninger og tilsynsmyndighetene.

Referanser

1.         Smedbold HT. Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon 2020.  https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon.html.

2.         Smedbold HT. 300 års yrkeshygienehistorie. 2022. Yrkeshygiene.no;  https://yrkeshygiene.no/2022/01/14/300-ars-yrkeshygiene-historie/.

3.         Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). NYS´s sertifisering annerkjennes av IOHA. 2022.  https://nyf.no/aktuelt/nyfs-sertifisering-er-annerkjennes-av-ioha/.

4.         Larsen GA. Occupational Hygiene Training Association (OHTA). 2020.Stavanger: Yrkeshygiene.no;  https://yrkeshygiene.no/2020/12/02/occupational-hygiene-training-association-ohta/.

5.         Bjerk JE. Veien frem til NYF – slik je ser det. Yrkeshygienikeren. 2010:29, https://nyf.no/wp-content/uploads/2022/08/NYF-25-år-Yrkeshyg-3-4-2010.pdf .

6.         Orlien N. Norsk Yrkeshygienisk Forening 25 år. Niri Orliens tale fra jubileumsmiddagen. Yrkeshygienikeren. 2010(3-4):20-1, https://nyf.no/wp-content/uploads/2022/08/NYF-25-år-Yrkeshyg-3-4-2010.pdf .

7.         Jørgensen RB. Generationsskifte indenfor yrkeshygieneområdet ved NTNU. Yrkeshygienikeren. 2021(2):14-6, https://yrkeshygiene.no/wp-content/uploads/2022/09/Pages-from-Yrkeshyg-2-2021.pdf.

8.         Skantze K. Norsk forening for arbeidsmedisin. Utposten – et fagblad for allmenn- og samfunnsmedisin. 2021(5), https://www.utposten.no/journal/2021/5/m-1109/Norsk_forening_for_arbeidsmedisin.

9.         Espeland O. Høring – Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. 2021. Norsk Yrkeshygienisk Forening;  https://nyf.no/aktuelt/horing-bht-2021/.

10.       Smedbold HT. Et blikk inn i framtiden til yrkeshygienefaget. Ramazzini. 2022;29(4), https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-arbeidsmedisin/ramazzini/.

11.       Norsk arbeidsmedisinsk forening. Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin – til bruk i gruppeveiledning. Oslo: Den Norske Legeforening; 2022.    https://www.legeforeningen.no/contentassets/f698c841c4c14b47bcfcd13ae4d21941/veiledningshandboka-arbeidsmedisin-ver-2022-3.0.pdf.

Hvordan skal gjennomført diisocyanatopplæring dokumenteres

Aktuelt

Arbeidstilsynet har utviklet et skjema for dokumetasjon av fullført opplæringom diisocyanter som de ønkser skal fylles opp av eksperten som utførte opplæringen. Bakgrunnen for at de har gjort dette er at de ser at det er mange useriøse som nå tilbyr kurs som ikke holder mål. 

Dokumentasjon av godkjente resultater skal beskrive:

  • hvem som har gjennomgått opplæringen
  • hvem som har gitt opplæringen, og hvilken kompetanse vedkommende har
  • hvilke temaer som er gjennomgått
  • varighet på opplæringen
  • bekreftelse på at den som har fått opplæringen har oppnådd godkjente resultater
  • hvordan opplæringen er gitt (for eksempel som fysisk samling eller webinar)
  • dato og sted for opplæringen

Mal for dokumentasjon av godkjente resultater

Arbeidstilsynet har utarbeidet en mal som dekker kravene til dokumentasjon av fullført opplæring og godkjente resultater. Malen er ment som en hjelp til å dokumentere opplæringen, og du er ikke pålagt å benytte akkurat dette oppsettet.

Malen for dokumentasjon av opplæring i bruk av diisocyanater – bokmål, samt ytterligere informasjon om diisocyantopplæringen finnes på Arbeidstilsynet sider: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/isocyanater/krav-til-opplaring-for-alle-som-bruker-diisocyanater/ 

Erfaringsdeling om diisocyanat opplæringen

Det blir en sesjon under NYFs årskonferanse i Trondheim om diisocyanat opplæringen. Her vil Arbeidstilsynet og ulike kursholdere dele sine erfaringer. 

Ramazzini 2-2023: Samarbeid

Aktuelt

Dette nummeret av Ramazzini er viet samarbeid i alle farger og former, mellom forskjellige yrkesgrupper, fag og sektorer. Her kan vi lese om samarbeid på mange områder. Tekstene omfatter både beskrivelser av prosesser, rapporter av spennende prosjekter og refleksjoner, blant annet med en liten utfordring til Norsk Arbeidsmedisinsk Forening og Norsk Yrkeshygienisk Forening om bl.a. å kunne samlokalisere minst ett av våre årlige arrangementer. Dette er veldig aktuelt når vi nå likevel som følge av omlegging av foreningsåret må tenke nytt på vårt eget årshjul. God lesning. 

Hans Thore Smedbold 

Vervekampanje – NYF

Personer
Personer

Aktuelt

Jobber du sammen med yrkeshygienikere som ikke er medlem av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Bli med i vår vervekampanje og rekruter nye medlemmer til foreningen.

Norsk Yrkeshygienisk Forening har startet en vervekampanje for å kunne få enda flere som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger til å bli medlem av foreningen vår.

De som klarer å bidra til at en eller flere personer går inn på NYFs hjemmeside og melder seg inn og betaler kontingent, vil bli med i trekningen av en vervepremie som består av en av følgende:

  • Gratis NYFs årskonferanse (valgfritt i Trondheim eller Bergen), inkludert festmiddag. Reiseutgifter og hotell dekkes ikke.
  • Alternativt: en bokpakke med yrkeshygienisk faglitteratur til en verdi av kr. 6000,-. 

Du får antall lodd i trekningen tilsvarende hvor mange dere klarer å verve, så dess flere dere klarer å verve, dess større sjanse til å vinne vervepremien!

Vi minner om at følgende personer kan bli medlemmer:

  1. Personer med høyere utdanning fra universitet eller teknisk høyskole og som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger.
  2. Personer som ikke tilfredsstiller kravene til basisutdanning, men som gjennom praksis og opplæring har tilegnet seg tilsvarende faglig kompetanse.

Studenter innenfor relevant fagområde kan tegne studentmedlemsskap og betaler halvdelen av full årskontingent.

For de som melder seg inn nå på slutten av året vil betalt medlemskapskontingent også gjelde ut neste år.

Husk å be de nyinnmeldte om å fylle ut feltet «Vervet av» under Min profil når de legger inn opplysninger i Rubic i forbindelse med innmeldingen. Det er dette som blir lagt til grunn for deltakelse i trekningen.

Vervekampanjen vil løpe ut året. Trekningen vil bli foretatt i januar.

Ved spørsmål ta kontakt med fagsekretær Knut S. Grove. 

Ny OECD veiledning for biologisk overvåking av eksponering

OECD guideline OBL
OECD guideline OBL

Aktuelt

Kan biomonitorering bli et nyttig verktøy for oss som yrkeshygienikere og kan det gi en bedre eksponeringsovervåking enn luftprøver? 

Biologisk overvåking kan benyttes som et viktig verktøy for yrkeshygienikere og andre ved at de kan være med å gi en konkret tilbakemelding til arbeidstakere og andre om deres eksponering for skadelige kjemikalier. 


Biomonitoring brukes til å måle eksponering eller effekter hos eksponerte individer eller grupper og tar hensyn til alle potensielle eksponeringsveier (dvs. innånding, oral og hud) og er derfor svært godt egnet til å bruk til vurdering av eksponering og effekt av kontroll tiltak (tekniske, administrative og personlige barrierer). Tolkning av verdier fra biomonitorering krever imidlertid en forståelse av toksikokinetikken til det kjemiske stoffet.

 

Målet med OECD sin veiledning «Occupational Biomonitoring Guidance Document» [1] er å presentere eksempler og erfaringer med å utvikle tiltaks- og grenseverdier for biomonitoring. Hovedmålet med var å gi veiledning om utvikling av helsebaserte grenseverdier også biomonitoring (OBL – Occupational Biomonitoring Level ), bruken av OBL i eksponeringsvurdering, screening av helsemessige risikoer og hvordan disse kan kombineres i risikostyring og i en regulatorisk sammenheng. Prosedyrene og spesifikasjonene som er beskrevet kan følges for å utlede OBL-verdiene. Følgelig er dette veiledningsdokumentet relevant for regulatoriske myndigheter, kjemiske industrier, forskere og ulike interessenter som er interessert i å benytte biomonitorering av yrkes- og miljøeksponering.

 

Nancy Hopf, Unisantè, Lausanne Sveists, som har vært med å utarbeide veildningen vil si mer om denne på NYFs Vårkonferanse 8. mai.

 

Referanse

[1]       OECD, «Occupational biomonitoring guidance document,» i «Series on Testing and Assessment,» 2022.

Restriksjon i bruk av diisocyanater – krav til opplæring

Aktuelt

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2020/1149 av 3. august 2020 om endring av vedlegg XVII til Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensinger for kjemikalier (REACH) med hensyn til diisocyanater gjøres gjeldende i Norge fra og med 24. august 2023. Dette innebærer at alle som arbeidet med diisocyanater eller blandinger av hvor diisocyanater inngår i mer enn 0,1% vektprosent skal ha vært gjennom lovpålagt opplæring i regi av en ekspert. Kravet gjelder både arbeidsgivere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

 

Hvem regnes som ekspert

En ekspert har gjennomført nødvendig yrkesopplæring og har nødvendig kompetanse og erfaring. Dette vil f.eks. kunne være en yrkeshygieniker med 3-5 års erfaring, og som kjenner de lokale forholdene i virksomheten. I tillegg bør alle kursholdere ha gjennomgått et kursholder kurs for å sikre kvaliteten på opplæringen. Opplæringen kan foregå både i klasserom og på video. Kun gjennomført e-læring vil ikke bli regnet som tilstrekkelig opplæring. I hht. forordningen er det også et krav om at kompetanse skal kunne dokumeneteres.

En pilot på en slik opplæring (kursholder kurs) ble gjennomført 15. februar på Gardermoen i regi av Norsk Industri, PUR-gruppen og Norsk Yrkeshygienisk Forening. En web versjon av dette kurset ble holdt 3. mai. 

Et nytt kurs vil bli holdt på TEAMS av Norsk Industri 8. juni 2023. 

Informasjon kommer på  https://www.norskindustri.no/kurs-og-arrangementer

 

Informasjon om krav til opplæring

Opplæringskravet gjelder alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger og produkter i profesjonelle eller industrielle virksomheter, og de som overvåker denne type arbeid. Med bruk menes enhver form for:

  • bearbeiding
  • sammensetting
  • forbruk
  • lagring
  • oppbevaring
  • behandling
  • påfylling i beholdere
  • overføring fra én beholder til en annen
  • blanding
  • produksjon av et produkt
  • annen utnytting

Vær også oppmerksom på at kravet også gjelder de som håndterer avfall og som jobber med renhold der hvor disse diisocyanater brukes.

Les mer om opplæringskravet på Arbeidstilsynets side “Krav til opplæring for alle som bruker diisocyanater“.

Se også presentasjon gitt av Sjefingeniør Abdulqadir Mohamad Suleiman, Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet, på «Kursholder kurset» som ble arrangert 15. februar. 

For ressurser for bruk i klasseromsundervisning se Ressursside – diisocyanatopplæring


Overvåking av eksponering

Overvåking av eksponering for diisocyanater kan gjøres med tradisjonell prøvetaking av luftbåren eksponering og ved hjelp av biologisk overvåking. Mer informasjon om bruk av biologisk overvåking vil bli gitt på NYFs Vårkonferanse 8. mai 2023.

 

Ved spørsmål ta kontakt med fagsekretær eller leder av Norsk Yrkeshygienisk Foreningen.

 

Endringslogg:

Oppdatert 14.05.2023 av Hans Thore Smedbold

Nyttige nettressurser for yrkeshygienikere

factsplat

I samarbeid med oppstart selskapet Metaito har NYF begynt å samle nyttige nettressuser for arbeidet som yrkeshygieniker. 

Første samling kalles for «Jobbe som Yrkeshygieniker«. Lenkesamlingen redigeres av Hans Thore Smedbold og kan nås ved å tykke på denne lenkenSjekk det ut !! Samlingen vil fortløpende bli utvidet og forbedret. 

Kjenner du til andre nyttige nettressurser du mener burde vært med send en tilbakemelding til leder@nyf.no . 

Vektøyet som er benyttet kalles for «Factsplat» og har fått støtte fra bl.a. Inovasjon Norge, NTNU og TrønderEnergi.