Norsk Yrkeshygienisk Forening støtter hovedretningen i Arbeidstilsynets forslag til nye bestemmelser om ventilasjon og prosessavsug. Samtidig advarer NYF mot at mobile avsug med resirkulering kan bli tatt i bruk uten at virksomhetene dokumenterer at hele løsningen faktisk gir et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidstilsynet har foreslått endringer i arbeidsplassforskriften kapittel 7. Målet er å rydde opp i begrepsbruken og gjøre det tydeligere hvilke regler som gjelder for allmennventilasjon, prosesstilpasset ventilasjon og prosessavsug.
NYF leverte sitt høringssvar 14. juli 2026. Foreningen er generelt positiv til at regelverket blir klarere, men mener forslaget ikke bør vedtas uten tydeligere og mer etterprøvbare krav til bruk av mobile prosessavsug som filtrerer og fører luften tilbake til arbeidslokalet.
Et egnet filter er ikke nok
Arbeidstilsynet foreslår at mobile prosessavsug med filter skal kunne brukes når stasjonært prosessavsug med avkast til friluft ikke er praktisk anvendelig. Filteret skal være egnet for de aktuelle forurensningene.
NYF mener dette er nødvendig, men ikke tilstrekkelig.
Effekten av et prosessavsug avhenger ikke bare av filterets nominelle rensegrad. Hele tiltakskjeden må fungere:
- Forurensningen må fanges før den når arbeidstakerens pustesone.
- Luftmengde og innfangningshastighet må være tilstrekkelig.
- Avsuget må plasseres og brukes riktig.
- Kanaler og koblinger må være tette.
- Renseenheten må håndtere alle relevante forurensningskomponenter også gasser.
- Filterets funksjon må opprettholdes gjennom hele brukstiden.
- Restforurensningen må være tilstrekkelig lav før luften føres tilbake til arbeidslokalet.
Et filter med høy oppgitt separasjonsgrad gir liten beskyttelse dersom avsugsarmen er plassert feil, luftmengden er for lav eller forurensningen går utenom avsuget.
Partikkelfiltre vil heller ikke nødvendigvis fjerne gasser og damper. Ved varmt arbeid kan arbeidsatmosfæren blant annet inneholde ozon, nitrogenoksider og karbonmonoksid. En løsning som effektivt fjerner partikler, kan derfor likevel føre andre helseskadelige komponenter tilbake til lokalet.
Mobilitet er ikke det samme som resirkulering
NYF mener også at forskriftsforslaget blander sammen to ulike egenskaper ved et prosessavsug.
At et avsug er mobilt, betyr ikke nødvendigvis at luften må resirkuleres. Et flyttbart avsug kan i enkelte situasjoner kobles til en fast eller midlertidig kanal eller slange med avkast til friluft.
Regelverket bør derfor skille tydeligere mellom:
- mobile prosessavsug med avkast til friluft
- resirkulerende mobile prosessavsug med luftrensing.
Det er tilbakeføringen av luften til arbeidslokalet – ikke mobiliteten i seg selv – som utløser behovet for særlig strenge krav til dokumentasjon av renseeffekt og systemfunksjon.
Dokumentasjonsplikten bør stå i § 7-3
Arbeidstilsynet viser til at arbeidsgiver allerede har en generell plikt til å dokumentere at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Direktoratet har derfor ikke foreslått et eget dokumentasjonskrav i bestemmelsen om prosessavsug.
NYF mener dette kravet bør fremgå direkte av § 7-3.
Når bestemmelsen åpner for resirkulering også ved varmt arbeid og ved luft som kan inneholde kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, bør de sentrale vilkårene stå i samme bestemmelse.
NYF har foreslått følgende prinsipp:
«Mobilt prosessavsug med resirkulering kan bare benyttes når arbeidsgiver har dokumentert at stasjonært prosessavsug med utblåsing til friluft ikke er praktisk anvendelig, og at den mobile løsningen fanger og fjerner de relevante forurensningene slik at eksponeringen begrenses til et minimum og arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.»
Dokumentasjonen bør blant annet omfatte fangsteffektivitet, renseeffektivitet, luftmengde, lekkasjer, vedlikehold, funksjonskontroll og nødvendig varsling ved feil.
Målt forbedring er ikke alltid det samme som redusert helserisiko
Et sentralt poeng i NYFs høringssvar er at en målbar reduksjon i én eksponeringsparameter ikke nødvendigvis innebærer en tilsvarende reduksjon i helserisiko.
Overholdelse av en grenseverdi er viktig, men kan ikke alltid stå alene som dokumentasjon på at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Måleresultatet avhenger blant annet av:
- hvilken forurensningskomponent som måles
- hvilken partikkelfraksjon som prøvetas
- prøvetakingsstrategien
- arbeidsforholdene under målingen
- måleusikkerheten
- og om grenseverdien bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Målingen kan vise at støvmassen er redusert, uten å dokumentere at alle relevante partikler, gasser eller andre komponenter er redusert tilsvarende.
Sveiserøyk illustrerer utfordringen
NYF bruker sveiserøyk som eksempel.
Sveiserøyk er en kompleks blanding av partikler og gasser. IARC har klassifisert sveiserøyk som kreftfremkallende for mennesker, og eksponering er også satt i sammenheng med blant annet KOLS og hjerte- og karsykdom.
Den norske grenseverdien for «sveiserøyk» bygger på et eldre kunnskapsgrunnlag. Samtidig arbeider den nordiske ekspertgruppen NEG med et nytt vitenskapelig kriteriedokument om sveiserøyk på oppdrag fra de nordiske tilsynsmyndighetene.
Sveiserøyk måles vanligvis som massekonsentrasjon. En slik måling gir ikke i seg selv informasjon om partikkelantall, størrelsesfordeling, overflateareal eller gassformige komponenter.
Et mobilt avsug kan derfor gi en tydelig reduksjon i målt partikkelmasse uten at den helsemessig relevante eksponeringen nødvendigvis reduseres tilsvarende. Dette betyr ikke at små partikler automatisk passerer et godt filter, men at massebaserte målinger alene ikke dokumenterer hele systemets ytelse eller samlede risikoreduksjon.
Bred støtte til klarere regler – men også felles bekymringer
NYF registrerer at flere høringsinstanser støtter målet om et klarere regelverk, men samtidig etterlyser strengere dokumentasjon og kontroll.
Norsk forening for arbeidsmedisin har pekt på behovet for en tydeligere avgrensning mellom §§ 7-2 og 7-3. LO og Norges Astma- og Allergiforbund har fremhevet behovet for dokumentert effekt, egnet filtrering, vedlikehold og kontroll, og advart mot at mobile løsninger blir en enklere eller billigere erstatning for mer robuste tiltak.
NYF deler disse bekymringene, men har særlig ønsket å konkretisere hva virksomhetene faktisk må dokumentere for at løsningen skal kunne anses som yrkeshygienisk forsvarlig.
Risikovurderingen må også ta hensyn til arbeidstakere med astma, kols, allergi eller annen overfølsomhet. Slike arbeidstakere kan få symptomer ved nivåer som ikke gir tilsvarende plager hos flertallet.
NYFs hovedanbefalinger
NYF ber Arbeidstilsynet blant annet om å:
- beholde avkast til friluft som klar hovedregel
- knytte bruken av resirkulerende prosessavsug til en dokumentert risikovurdering
- ta dokumentasjonsplikten direkte inn i § 7-3
- kreve dokumentasjon av hele avsugssystemet – ikke bare filteret
- avklare forholdet mellom §§ 7-2 og 7-3
- skille mellom mobile avsug og resirkulerende avsug
- stille krav til funksjonskontroll, vedlikehold og varsling
- utarbeide særskilt veiledning for varmt arbeid
- presisere at målet er lavest mulig eksponering, ikke bare måleresultater under grenseverdien.
NYFs samlede vurdering er at forslaget kan gi et klarere regelverk, men bare dersom åpningen for resirkulering ledsages av tydelige og etterprøvbare krav.
Et filter skal ikke bare være «egnet» på papiret. Virksomheten må kunne dokumentere at hele systemet fanger, renser og kontrollerer forurensningen slik at arbeidstakernes helse faktisk blir ivaretatt.
Les NYFs fullstendige høringssvar: Høringsnotat – Forslag til endringer i arbeidsplassforskriftens bestemmelser om ventilasjon og prosessavsug
