Kan yrkeshygiene tjenester leveres av andre enn BHT?
Norsk Yrkeshygienisk Foreningen har fått følgende spørsmål fra et medlem av vår forening:
- Kan en bedrift som er tilknyttet og benytter en BHT bruke egne ressurser til deler av BHT arbeidet (f.eks yrkeshygiene)?
- Kan en bedrift benytte BHT tjenester (f.eks yrkeshygieniske kartlegginger) fra andre leverandører enn den leverandøren man har BHT avtale med?
Bakgrunnen for spørsmålet var at deres BHT leverandører, hadde hevdet at bedriftens yrkeshygiene tjenester måtte leveres av de. Dette ble begrunnet med tilsyn fra arbeidstilsynet og det nye regelverket.
Vi har bedt vår leder, Hans Thore Smedbold svare på dette:
Slik jeg oppfatter dette så er dette en feil tolking av hva Arbeidstilsynet skriver på sin hjemmeside om hva BHT skal bistå arbeidsgiver med. Under overskriften «Dette skal bedriftshelsetjenesten hjelpe arbeidsgiver med» er kjernevirksomheten til BHT beskrevet. Litt lenger ned på siden under underoverskriften «Arbeidsgiver kan forvente at bedriftshelsetjenesten tilbyr disse tjenestene» står følgende om «Yrkeshygiene»:
Bistå i utarbeidelse av retningslinjer og dokumentasjon innenfor området yrkeshygiene, for eksempel kjemikaliehåndtering, stoffkartotek, arbeidsinstrukser og bruk av verneutstyr.
- Kartlegging og risikovurdering av fysiske, kjemiske og biologiske forhold, vibrasjon, støy, støv og stråling.
- Forslag til tiltak, for eksempel håndtering av maskiner og utstyr, inneklima, ventilasjon, substitusjon og ulykkesforebygging.
- Informasjon og opplæring om kjemisk og biologisk helsefare, stoffkartotek, renhold etc.
Slik jeg tolker dette så henviser «skal» her til hva BHT skal ha av kompetanse og kapasitet til å yte av tjenester, men det innebærer ikke et krav om at virksomhetene må kjøpe alle disse tjenestene og heller ikke at de utelukkende skal leveres av BHT. Kravet her er med andre ord rettet mot BHT og ikke mot virksomhetene som benytter BHTs tjenester.
Yrkeshygiene kompetanse finnes i dag tilgjengelig via ulike aktører som BHT, HMS avdelinger og ulike rådgivningsselskap og laboratorier. Slik jeg forstår regelverket kan en arbeidsgiver selv velge hvordan den rådgis, men det i de tilfeller hvor en arbeidsgiver velger å bli rådgitt at flere enn BHT, så må arbeidsgiver sørges for at nødvendig informasjon tilflyter BHT. Dette for at planer for det forebyggende arbeidet i virksomheten i regi av BHT i hht. regelverkets intensjon kan legges på bakgrunn av best tilgjengelig kunnskap. Uavhengig av organisering er det viktig at yrkeshygieniker og det yrkeshygieniske arbeider sikres en faglig «fri og uavhengig stilling», og at yrkeshygieniker / yrkeshygiene tjenestene er tilgjengelig for både arbeidsgiver, vernetjeneste og arbeidstakere.
Når det gjelder bruk av konsulenter vil innstrammingen i Arbeidsmiljøloven (AML) angående innleie som trår i kraft 1. april i år, kunne berøre dette. Slik jeg forstår disse endringene vil innleie av yrkeshygieniker kun kunne gjøres i tilfeller der det er snakk om:
- Spesialkompetanse,
- Rådgivnings- og konsulenttjenester og
- At aktiviteten må være knyttet til et avgrenset prosjekt.
Slik jeg tolker denne innstrammingen, vil den også berøre virksomhetenes innleie for å dekke behov for yrkeshygiene kompetanse, hvor det vil være et skille mellom hva som må regnes som del av virksomhets løpende arbeidsmiljøledelse, og hva som kan ansees å være et kartleggings- og måleoppdrag som kan løses som et prosjekt. En annen utfordring som følge av denne endringen er at en BHT eller et konsulentselskap som selger yrkeshygiene tjenester trolig ikke vil kunne løse sitt behov for yrkeshygiene gjennom innleie av personell, da yrkeshygiene må ansees som en naturlig del av tjenestene en BHT eller konsulentselskapet skal levere.
Denne innstrammingen aktualiserer imidlertid spørsmål om hva som er en innleie og hva som er en tjeneste (entriprise). Her er det i følge høyesterett (HR-2018-2371-A) avgjørende hvem leder, fordeler og kontrollerer arbeidet? Hvis kontrollen av hvem som skal gjøre arbeidet, fordeling av oppgaver og kontroll av arbeidet ligger hos tjenesteyter (entreprenør) er det en tjeneste (entreprise). Hvis oppdragsgiver bestemmer hvem som skal gjøre arbeidet, fordeler oppgaver og kontrollerer arbeidet er det snakk om en innleie. Det er viktig å merke seg at det er realiteten som avgjør om det er snakk om innleie eller entreprise, ikke hva oppdragsgiver eller arbeidsgiver velger å kalle det.
Så i dette aktuelle tilfelle, så vil en Felles BHT som en privat aktør, stå fritt til å velge hvem de inngår kontrakt med og selger sine tjenester til. Hvis de ikke ønsker å levere BHT tjenester, der hvor f.eks. yrkeshygiene tjenestene leveres av en annen aktør er dette en kommersiell vurdering fra den aktuelle BHT og ikke en følge av endring i forskriftene angående BHT.