Behov for styrking av yrkeshygienisk kompetanse i BHT

illustrasjon
illustrasjon

Aktuelt

I en tid hvor forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer har fått økt oppmerksomhet, ønsker Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) å rette fokus mot det kritiske behovet for yrkeshygienisk kompetanse i bedriftshelsetjenestene (BHT). Arbeidstilsynets nylige rapportering viser at 99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom – ofte som følge av eksponering for kreftfremkallende stoffer.

 Av Hans Thore Smedbold, leder NYF

Forebygging Krever Kompetanse

Forebyggende arbeid innen arbeidsmiljø på arbeidsplassene krever støtte av høy faglig kompetanse, spesielt innen yrkeshygiene. Dette omfatter kartlegging og vurdering av risikoforhold knyttet til kjemiske, biologiske og fysiske eksponeringsfaktorer og utarbeidelse av forslag til tiltak. Mangelen på tydelige krav til yrkeshygienisk kompetanse i BHT utgjør en risiko for både arbeidstakernes helse og arbeidsgivers evne til å oppfylle sine forpliktelser etter arbeidsmiljøloven.

Sertifisering som Løsning

For å styrke kvaliteten på det forebyggende arbeidet i norske virksomheter, har NYF fremhevet viktigheten av at alle godkjente BHT-er har yrkeshygienikere med sertifisering, eller som er i et sertifiseringsløp. Sertifiseringsordningen “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS), etablert av NYF, sikrer nødvendig kompetanse og kvalitetsnivå. Dette er spesielt viktig da “yrkeshygieniker” i dag ikke er en beskyttet tittel.

Veien Videre

NYF oppfordrer Arbeidstilsynet til å:

  1. Stille krav om sertifisert yrkeshygienisk kompetanse i deres godkjenningspraksis for BHT.
  2. Bistå i arbeidet med for å gjøre “yrkeshygiene” til en offentlig godkjent utdanning.
  3. Bistå i arbeidet med å styrke yrkeshygieniske funksjonene ved de yrkes- og arbeidsmedisinske avdelinger, med mål om å etablere et spesialiseringsløp innen “klinisk yrkeshygiene”.

Dette er essensielle tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i Norge.

Les Mer

Les hele brevet fra NYF til Arbeidstilsynet her: Krav til yrkeshygienisk kompetanse i BHT (PDF).

NYF står klare for dialog og samarbeid for å styrke forebyggende arbeidsmiljøarbeid i Norge.

Studiegrupper 2025

studiegruppe
studiegruppe

Bli med på NYF sine studiegrupper 2025

Å lære og å repetere grunnstenene i yrkeshygiene er nyttig. NYF er derfor glad for å kunne inviterer til studiegrupper også i 2025. I år vil pensummet bli forelest av flere av landets beste yrkeshygienikere.

Studiegruppene vil dekke pensum til emnene «NYF-YE-02 «Kjemiske arbeidsmiljøfaktorere» og «NYF-YE-04 «Biologiske arbeidsmiljøfaktorer og Inneklima». Opplæringen er rettet mot NYS sine eksamener (se https://nyf.no/pensum/). Disse kursene er også en en god mulighet for nye yrkeshygienikere som trenger kunnskap om yrkeshygiene.
Studiegruppene starter opp i midten av januar og vil gå annenhver torsdag fram til slutten av september. 

Om du ønsker å delta i studiegruppe kan du melde deg på via CheckIn HER.

Studieavgiften på 6.000,-  (medlemmer NYF 5.000,-) inkluderer betaling til forelesere og ansvarlige for studiegruppene. Rabattkode for medlemmer av NYF «S2025».

Det vil bli arrangert et informasjonmøte 2. januar kl 18:00 på TEAMS hvis du er usikker eller ønsker mer informasjon. Påmelding informasjonsmøte HER.

For de som skal ta eksamen er det en egen oppmelding og en eksamensavgift til NYS på 1.500,-  pr eksamen. Mer informasjon om eksamen finner du på http://nyf.no/eksamen/

For innmelding i NYF bruk følgende lenke.

https://nyf.no/innmelding

 

Høring – Forslag til ny yrkessykdomsliste

Aktuelt

Den 21.06.2024 inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet til høring av forslaget til en ny yrkessykdomsliste samt mulige endringer i folketrygdlovens regler om yrkessykdom. Forslaget til ny yrkessykdomsliste bygger på Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) faglige oppdatering av Yrkessykdomsutvalgets fremlegg til ny yrkessykdomsliste i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. Vi ønsker i det følgende å gjøre rede for vårt syn på forslaget.

(les hele høringssvaret vårt her)

Innspill til forslag til ny yrkessykdomsliste

Norsk Yrkeshygienisk Forening er positive til at yrkessykdomslisten revideres og at det tas inn nye sykdomsgrupper som er knyttet til eksponering og hendelser i arbeid. Det er viktig at en slik liste reflekterer dagens arbeidsliv med stor yrkesdeltagelse av begge kjønn, og at den enkelt kan fange opp ny sykdom og skade som følge av endringer i samfunnet.

Vi mener imidlertid at dette høringsforslaget ikke er gjennomarbeidet godt nok og at det er uheldig at det foreslås en veldig detaljert liste, som etter vår mening hverken er uttømmende når det gjelder sykdommer eller eksponering. 

Forslaget til ny yrkessykdomsliste bygger på NOU 2008: 11 ett arbeid som ble gjennomført under stort tidspress og hvor listen over mulige eksponering kun ble tatt inn som eksempler. STAMI har i sitt forarbeid til foreslåtte revidert yrkessykdomsliste i liten grad gjennomgått forslaget fra 2008 og kvalitetssikret diagnoser og eksponeringer listet opp i denne. Vi vil derfor forslå at dagens yrkessykdomsliste beholdes, med tillegg av de nye sykdomsgruppene i høringsforslaget. I tillegg vil vi be om at det gjøres følgende endringer i sykdomslisten, som etter våre mening opplagt må bero på feil og misforståelser i den gjeldende listen (forslag til endring understreket):

B: Allergiske og idiosynkratiske hud- og luftveissykdommer.

D: Nedsatt hørsel og annen sykdom og skade i hørselsorganet som skyldes larm fra maskiner eller verktøy.

E: Luftveissykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.

F: Følgende sykdommer i armene: Arthrose, periarthrose, epicondylose, synoviose i slimpose eller seneskjede og Raynaulds traumatiske vasospastiske sykdom, når vedkommende sykdom er fremkalt av vibrasjoner og støt overført fra pressluftverktøy, bankehammere o.l.

H pkt. 3: under arbeid med dyr eller planter som lider av en infeksjon framkalt av vedkommende smittestoff, eller under arbeid med dyre- eller planteprodukter som er infisert med smittestoffet, herunder også Borreliose.

I tillegg vil vi anbefale at det utarbeides veiledninger tilknyttet de ulike gruppene i dagens yrkessykdomsliste, samt foreslåtte tillegg. Disse veiledningene vil etter vår mening ivareta intensjonen om likebehandling og effektivisering av saksbehandling, som har vært en av målene med revisjonen. 

Departementet foreslår videre å etablere et system for regelmessig revisjon av listen og poengterer at det er viktig at nye sykdommer kan tas opp på listen i tråd med utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på området. Norsk Yrkeshygienisk Forening støtter forslaget om at det settes ned en gruppe med ansvar for regelmessig oppdatere yrkessykdomslisten, samt godkjenne og forvalte veiledningene som utarbeides. Vi tror dette bør være en bredt sammensatt faggruppe med bl.a. yrkeshygiene kompetanse og representasjon fra de ulike arbeidsmedisinske avdelingene. 

Departementet ber også om vårt syn på om «listesystemet» bør suppleres med en «sikkerhetsventil» i folketrygdloven, slik at også sykdommer som av ulike grunner ikke står på yrkessykdomslisten, kan likestilles med yrkesskade. Uavhengig av detaljeringsgrad av yrkessykdomslisten støtter vi forslaget om at listen suppleres med en slik «sikkerhetsventil». 

 

Kurshelg og jubileumskonferanse 20.–24. sepember 2025

Illustrasjon

Norsk Yrkeshygienisk Forening fyller 40 år på Quality Expo Hotel på Fornebu, 20.–24. sepember 2025

Etter at de første yrkeshygienikerne ble ansatt i Direktoratet for Arbeidstilsynet på begynnelsen av 70-tallet. Ble det etterhvert ansatt yrkeshygienikere også ute i distriktene. Etterhvert ble det et behov for å møtes på tvers av geografi og tilhørighet. Så fra 1976 ble det avholdt årlige konferanser for yrkeshygienikere. De første ni årene i regi av Arbeidstilsynet og fra 1985 i regi av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Bildet over er fra samlingen i 1984 på Gautefall, i Drangedal.

Etter et forsøk på å stifte foreningen i 1983, ble Norsk Yrkeshygienisk Foreningen stiftet søndag 25. august 1985 kl. 23:30. Neste dag kunne foreningen ønske velkommen til sin første nasjonale konferansen med deltagelse fra både Arbeidstilsynet, Yrkeshygienisk Institutt (nå STAMI), bedriftshelsetjenester og industri. Konferansen holdt på Leankollen konferansesenter 26.-27. august. Teamet for første dag var løsemiddel,  med fokus på hvor pålitelig målingene av eksponering var, grenseverdier (den gang administrative normer) og vurdering av effekter. Det var i tillegg til innlegg fra Arbeidstilsynet og SINTEF, innlegg fra Per Gregersen, fra Riskhospitatet i Danmark. På dag to var temaet yrkeshygiene i fortid, nåtid og framtid. Hvor Karl Wülfert innledet om vår fortid, Ole Riis Simonsen om perioden fra 1975 – 85 og Tor Norseth snakket om yrkeshygiene i nåtid og framtid. Yrkeshygienikere i Arbeidstilsynet hadde fra imidlertid møttes Etter vel et år hadde foreningen ca. 100 medlemmer.

Vi ønsker nå 40 år senere, invitere alle som har bidratt i disse 40 årene til «Kurshelg og jubileumskonferanse». Her håper vi kunne samle både tidligere, aktive og nye medlemmer. I tillegg til viktige støttespillere utenfor foreningen. Vi skulle gjerne hatt jubileet på Leangkollen, men gledeligvis har vi vokst ut av disse lokalene. Konferansen blir derfor på Quality Expo Hotel på Fornebu.

Sett av datoene og husk at konferansen blir slutten av september og ikke slutten av oktober som den pleier.

For styret i Norsk Yrkeshygienisk Forening

Hans Thore Smedbold

Kurshelg- og årskonferanse 26. – 30. oktober 2024

NYF 2024

Velkommen til Yrkeshygieniske fagdager i Bergen 2024!

Bli med oss for fem dager med faglig påfyll, nettverksbygging og inspirasjon!  Yrkeshygieniske fagdager er en årlig konferanse for alle som er opptatt av et godt arbeidsmiljø. I år arrangeres konferansen i Bergen, og vi inviterer deg til å bli med oss 26. til 30. oktober.

Hva kan du se frem til?

  • Kurshelg: to dagers kurs i ventilasjon med erfaren fagekspertise på området
  • Spennende fagforedrag på årskonferanse med et variert innhold med fokus på forskjeller i arbeidsmiljø på havet og på land, det som rører seg innen yrkeshygiene for tiden og vi vil både få høre og kunne diskutere hvordan kunstig intelligens kan påvirke vårt arbeid.
  • Rikelig med muligheter til å nettverke med kollegaer fra hele landet i pauser og felles middager.
  • Lørdag, vi finner en trivelig plass for middag på en av byens mange restauranter
  • Søndag tar vi turen opp til den nyoppussede Fløirestauranten enten til fots eller med Fløibanen, ditt valg, og spiser en to-retters.
    • Mandag ettermiddag skal vi få en omvisning i Håkonshallen og Rosenkrantztårnet etterfulgt av middag på Snekkerbrakkene på Festningen.
    • Tirsdag blir vi enda bedre kjent, med vorspiel og festmiddag der vi feirer oss selv

Mer informasjon om konferansen påmelding etc. se Arrangementer

Pressemelding fra NYF Årsmøte 2023 Utdanning

welder
welder

Pressemelding

Samfunnet trenger tiltak for å sikre bedre tilgang til yrkeshygiene kompetanse

Norsk Yrkeshygienisk Forenings årsmøte mener det haster med å etablere en egen utdanning for yrkeshygiene og sikre at tittelen beskyttes.

For bedre å beskytte arbeidstakere mot alvorlig sykdom og skade knyttet til eksponering for fysisk, kjemisk og biologiske arbeidsmiljø-faktorer, trenger norsk næringsliv, bedriftshelsetjenester, utdannings- og forskningsinstitusjoner, sykehus, tilsynsmyndigheter, NAV og annen offentligforvaltning bedre tilgang på yrkeshygienisk kompetanse.

For å sikre tilgang på yrkeshygienisk kompetanse ber årsmøtet regjeringen etablere et fullfinansiert 2 årig masterstudie innen yrkeshygiene, som et fulltidsstudium og som et samlingsbasert/nettbasert deltidstilbud over 4 år. Årsmøtet ber også regjeringen støtte utvikling av kortere kompetansegivende kurs innen yrkeshygiene.

Årsmøtet i Norsk Yrkeshygienisk Forening ber Arbeidstilsynets om å klargjøre kravet til yrkeshygienikere som skal arbeide i godkjente bedriftshelsetjenester. Årsmøtet mener at det minimum skal kreves en bachelor innen teknisk-naturvitenskapelige fag, og en påbegynt videreutdanning innen yrkeshygiene.

Pressemeldingen er basert på vedtak på årsmøtet i Norsk Yrkeshygienisk Forening 31.10.2023. For mer informasjon om utdanningssituasjonen for yrkeshygienikere se artikkel på vår hjemmeside https://nyf.no/aktuelt/yrkeshygiene-utdanningen-i-norge-i-krise/

På vegne av Norsk Yrkeshygienisk Forening

Hans Thore Smedbold

Leder

Yrkeshygieneutdanningen i Norge i krise

industrien trenger yrkeshygienikere
industrien trenger yrkeshygienikere

Yrkeshygieneutdanningen i Norge i krise -
ikke bare alvorlig for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), men også for
norsk industri og samfunn

De kommende årene vil det være behov for 2-300 nye spesialister innen yrkeshygiene i Norge. Mangel på en nasjonal plan for utdanning innen yrkeshygiene er en alvorlig trussel mot bedriftshelsetjenestene (BHT) sin funksjon og relevans. Dette svekker også det forebyggende HMS arbeidet i virksomhetene, tilsynsetatene og utdannings- og forskningsinstitusjonene innen medisin og helsevitenskap. Dette er ikke bare alvorlig for Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), men også for norsk industri og samfunn.

(Artikkelen er en nettversjon av artikkel med samme tittel i Yrkeshygienikeren nr 2- 2022, skrevet av Hans Thore Smedbold, leder av Norsk Yrkesgygienisk Forening.)

Selv om arbeidsforholdene jevnt over har blitt bra, er det fortsatt mange som daglig blir syke eller skadet av sitt arbeid. Arbeid trenger i dag ikke å være årsak til sykdom og skade. Med rett kompetanse på rett sted er det mulig å gjøre noe med dette. Samfunnsnytten ved å forebygge slik sykdom og skade har i ulike offentlige utredning og utvalg blitt estimert til å utgjøre flere milliarder. Bedriftshelsetjenestene er pekt på som et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, forutsatt at innsatsen vinkles mot forebygging og ikke helsekontroller. Vi ser likefullt at Bedriftshelsetjenestene fylles opp av personell, uten utdanning eller erfaring fra forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Yrkeshygiene var for inntil 50 år siden en del av Arbeidsmedisinen. Fra begynnelsen av 70-tallet begynte Arbeidstilsynet å ansette og utdanne ingeniører innen yrkeshygiene. Arbeidstilsynets internutdanning ble etter hvert overtatt av Norges Tekniske Høgskole, og vi fikk den første akademiske stillingen innen faget i 1977. Flere nasjonale utredninger de siste årene om Bedriftshelsetjenestens framtid har påpekt at det må bli mindre helsekontroller og mer primærforebyggende arbeid i Bedriftshelsetjenestene. Dette er også bakgrunnen til at Arbeidstilsynet i sommer fikk i oppdrag av Arbeids- og Inkluderingsdepartementet å gjennomføre et «utviklingsprosjekt», med mål om å styrke kompetansen og relevansen til Bedriftshelsetjenestene, samt å målrette innsatsen i Bedriftshelsetjenestene mot forebyggende arbeid. En slik styrking vil kreve kompetanseheving av eksisterende personell, men vil også kreve mer ressurser til Bedriftshelsetjenestene.

Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) definerer «yrkeshygiene» som: «Identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak». Yrkeshygiene betegner et fagområde, et yrke og en profesjon. Deler av fagområdet deler vi med verneingeniører, ergonomer, leger og andre som jobber med å forebygge sykdom og skade knyttet til kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. 

De fleste som jobber med yrkeshygiene og kaller seg «yrkeshygieniker» i dag, er medlemmer av NYF. Foreningen har i dag ca. 380 medlemmer. Yrkeshygiene er også en viktig del av den arbeidsmedisinske praksis og opplæringen innen arbeidsmedisin. Arbeidsmedisin og yrkeshygiene er som to uadskillelige tvillinger, hvor den ene i dag har sine røtter i medisin og den andre i ingeniørfag (1), men hvor vi for ikke mange tiårene siden var ett fag med en felles historie (2).

«Yrkeshygieniker» er ingen beskyttet tittel. De som jobber som yrkeshygienikere vil ha ulik erfaring og kompetanse. For å sikre og bidra til å heve kvaliteten på de som jobber som yrkeshygienikere, etablerte NYF i 1995 en sertifiseringsordning. Å være sertifisert yrkeshygieniker (SYH) innebærer at du har minimum ett års tilleggsutdanning / spesialisering innen yrkeshygiene, på toppen av en høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning (minimum på bachelor nivå), 5-7 års relevant erfaring, og at du har levert to selvstendige rapporter som har blitt vurdert og at du har forsvart disse i en muntlig eksamen. Det er også krav til kontinuerlig oppdatering av kompetanse, hvor sertifiserte yrkeshygienikere må dokumentere et minimum av faglig aktivitet hvert 5. år, for å kunne beholde sin sertifisering. Den norske sertifiseringsordningen er vurdert og anerkjent av den internasjonale yrkeshygieneorganisasjonen (IOHA) (3).

 
Utdanningsstige Yrkeshygiene
Figur 1: Kompetansestige innen yrkeshygiene etter Occupational Hygiene Training Association (Kilde: Larsen, G.A (4))

Yrkeshygiene som fagområde rommer både det håndverksmessige og akademiske og stiller ulike krav til erfaring og kompetanse avhengig av hvor på kompetansestigen en befinner seg (se Figur 1) i forhold til bruk av måleutstyr, strategisk / analytisk tenkning og planlegging og til å kunne bruke ferdigheter og kunnskap på nye, innovative måter og til å skape ny kunnskap. Få om noen, vil kunne dekke hele fagfeltet. Det er derfor viktig å kunne samarbeide både innad mellom yrkeshygienikere og tverrfaglig med andre profesjoner. 

Yrkeshygiene som profesjonen i Norge står overfor et generasjonsskifte. Den første bølgen av yrkeshygienikere som fikk sin opplæring i Arbeidstilsynet på 70-tallet og de som senere var med å stifte Norsk Yrkeshygienisk Forening i 1985, har nesten alle gått av med pensjon (5-7). Disse har vært bærere av fagområdet og har gjennom sitt engasjement for faget tatt ansvar for, NYF, utdanningen av yrkeshygienikere og for sertifisering av nye yrkeshygienikere. Deres entusiasme og dugnadsånd har vært svært viktig for utviklingen av yrkeshygieneprofesjonen i Norge. 

Vi er imidlertid ved et veiskille: 2022 var det første året siden sertifiseringsordningen ble etablert, hvor det ikke er meldt opp noen nye kandidater for sertifisering (Figur 2). Dette kan skyldes flere forhold. Den viktigste er, slik jeg ser det, at NTNU ikke lenger tilbyr sine etterutdanningskurs innen yrkeshygiene tilpasset sertifiseringsordningen. Disse kursene, sammen med den ordinære siv.ing.-utdanningen på NTH / NTNU har siden begynnelsen av 80-tallet vært den bærende institusjonen innen utdanning av yrkeshygienikere i Norge.

Antall nye sertifiserte yrkeshygienikere
Figur 2: Oversikt over antall nye sertifiserte siste 10 årene.

Det er i dag mulig gjennom f.eks. HMS Verneingeniør (KIWA) og Fagskolen i HMS (AOF) å få noe grunnleggende innføring i yrkeshygiene. Dette kan være en god start for de som ønsker å starte en yrkeskarriere innen yrkeshygiene. Disse utdanningene er også nyttig for HMS-rådgivere og annet personell i BHT / HMS-avdelinger, som trenger kunnskap om yrkeshygiene. De tilfredsstiller imidlertid ikke kravene til en spesialist utdanning.

Mangelfull tilgang på spesialister innen yrkeshygiene er i dag en alvorlig trussel mot funksjonen og relevansen til BHT. Dette svekker også tilsynsetatene, utdannings- og forskningsinstitusjonene, og det forebyggende HMS arbeidet i virksomhetene. Hvor stort behovet for spesialister er usikkert. En indikator på behovet kan være å sammenligne oss med arbeidsmedisin, som er en annen knapphetsressurs. Dette vil indikere et behov for ca 500 spesialister innen yrkeshygiene i Norge (8). Av NYFs medlemsmasse på 380 vil jeg hevde at mellom 250-300 har den nødvendige realkompetanse på spesialist nivå, selv om antallet sertifiserte yrkeshygienikere er langt lavere (ca. 80). I tillegg står vi over for et generasjonsskifte blant yrkeshygienikere hvor mellom 10-20% av våre medlemmer de neste 5 årene vil gå av med pensjon. Dette indikerer at det vil være behov for utdanning av mellom 200-300 spesialister innen yrkeshygiene de neste 5-10 årene. I tillegg kommer utdanning på grunn- og mellomnivå j.fr. OHTAs modell. 

Dette innebærer at det er krise når det gjelder spesialistutdanningen innen yrkeshygiene. Denne er i dag hovedsakelig overlatt til selvstudie, tilfeldige kollokviegrupper og en dugnadsbasert sertifiseringsordning i regi av Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering. Dette er svært alvorlig for yrkeshygienens framtid og for vårt samfunnsoppdrag. Dette innebærer at det blir vanskeligere å rekruttere kvalifiserte yrkeshygienikere til bedriftshelsetjenestene, tilsynsetatene, HMS-avdelinger og til forskning og utdanning. Mangel på kvalifiserte yrkeshygienikere vil ikke bare svekke yrkeshygiene som profesjon i Norge, men vil også svekke de institusjonene og fagene som er avhengig av slik kompetanse. Dette var grunnen til at Norsk Yrkeshygienisk Forening i sin høringsuttalelse til «Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelse-tjenesteordning» etterlyste en styrking og et nasjonalt ansvar for alle profesjonsutdanningene relevant for bedriftshelsetjenesten (9). 

«Det er på tide å innse at yrkeshygiene som fagområde er for viktig  til at det skal utvikles og drives av idealisme alene og at vi må få på plass en realistisk ordning for utdanning og spesialisering i tråd med samfunnets behov.»

Leder Norsk Yrkeshygienisk Forening, Hans Thore Smedbold Tweet

Yrkeshygiene er et fag som innebærer både praktisk arbeid i tillegg til at man må gjøre helhetlige vurderinger av en rekke detaljer og ofte kompleks informasjon. Vi står også overfor en rekke faglige spennende utfordringer i årene som kommer (10), som vil stille økte krav til vår kompetanse.

En mulig løsning kan være en videreutdanningsmaster etter modell av spesialiseringsløpene innen helsevitenskap, men forankret innen en teknisk-naturvitenskapelig tradisjon. En slik spesialisering bør kunne være åpen for alle med minimum bachelor grad, og som tilfredsstiller visse realkompetansekrav innen matematikk og realfag. For de som ikke har dette i sin grunnutdanning, bør de kunne få anledning til å dokumentere sin kompetanse via en opptaksprøve. Innholdsmessig kan slik spesialisering / etterutdanning f.eks. bygge videre på utdanningsmodulene til OHTA (4) og de videre og etterutdanningskursene som er gitt tidligere. En slik videreutdanningsmaster vil også innebære en styring av kompetansen i forhold til dagens sertifiseringsnivå. Veiledning for de som skal gjennom et spesialiseringsløp bør i tillegg gis i større HMS-avdelinger, BHTer og på våre yrkes- og miljømedisinske avdelinger, hvor vi har spesialister. For dette bør det utvikles en modell for veiledning i tråd med modellen som er etablert for spesialist utdanning til arbeidsmedisin (11). 

Vi har et behov, vi har spesialister og dyktige fagpersoner som kan gå inn i undervisning og veiledning, men vi mangler en nasjonal plan, en forankring i universitets- og høyskolesystemet og en bærekraftig finansiering av en slik spesialisering og veiledning. For å få dette på plass trenger vi hjelp av næringslivets organisasjoner, fagforeninger og tilsynsmyndighetene.

Referanser

1.         Smedbold HT. Fremveksten av yrkeshygiene som en teknisk profesjon 2020.  https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/fremvekst_YH_profesjon.html.

2.         Smedbold HT. 300 års yrkeshygienehistorie. 2022. Yrkeshygiene.no;  https://yrkeshygiene.no/2022/01/14/300-ars-yrkeshygiene-historie/.

3.         Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). NYS´s sertifisering annerkjennes av IOHA. 2022.  https://nyf.no/aktuelt/nyfs-sertifisering-er-annerkjennes-av-ioha/.

4.         Larsen GA. Occupational Hygiene Training Association (OHTA). 2020.Stavanger: Yrkeshygiene.no;  https://yrkeshygiene.no/2020/12/02/occupational-hygiene-training-association-ohta/.

5.         Bjerk JE. Veien frem til NYF – slik je ser det. Yrkeshygienikeren. 2010:29, https://nyf.no/wp-content/uploads/2022/08/NYF-25-år-Yrkeshyg-3-4-2010.pdf .

6.         Orlien N. Norsk Yrkeshygienisk Forening 25 år. Niri Orliens tale fra jubileumsmiddagen. Yrkeshygienikeren. 2010(3-4):20-1, https://nyf.no/wp-content/uploads/2022/08/NYF-25-år-Yrkeshyg-3-4-2010.pdf .

7.         Jørgensen RB. Generationsskifte indenfor yrkeshygieneområdet ved NTNU. Yrkeshygienikeren. 2021(2):14-6, https://yrkeshygiene.no/wp-content/uploads/2022/09/Pages-from-Yrkeshyg-2-2021.pdf.

8.         Skantze K. Norsk forening for arbeidsmedisin. Utposten – et fagblad for allmenn- og samfunnsmedisin. 2021(5), https://www.utposten.no/journal/2021/5/m-1109/Norsk_forening_for_arbeidsmedisin.

9.         Espeland O. Høring – Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning. 2021. Norsk Yrkeshygienisk Forening;  https://nyf.no/aktuelt/horing-bht-2021/.

10.       Smedbold HT. Et blikk inn i framtiden til yrkeshygienefaget. Ramazzini. 2022;29(4), https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-arbeidsmedisin/ramazzini/.

11.       Norsk arbeidsmedisinsk forening. Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin – til bruk i gruppeveiledning. Oslo: Den Norske Legeforening; 2022.    https://www.legeforeningen.no/contentassets/f698c841c4c14b47bcfcd13ae4d21941/veiledningshandboka-arbeidsmedisin-ver-2022-3.0.pdf.

Hvordan skal gjennomført diisocyanatopplæring dokumenteres

Aktuelt

Arbeidstilsynet har utviklet et skjema for dokumetasjon av fullført opplæringom diisocyanter som de ønkser skal fylles opp av eksperten som utførte opplæringen. Bakgrunnen for at de har gjort dette er at de ser at det er mange useriøse som nå tilbyr kurs som ikke holder mål. 

Dokumentasjon av godkjente resultater skal beskrive:

  • hvem som har gjennomgått opplæringen
  • hvem som har gitt opplæringen, og hvilken kompetanse vedkommende har
  • hvilke temaer som er gjennomgått
  • varighet på opplæringen
  • bekreftelse på at den som har fått opplæringen har oppnådd godkjente resultater
  • hvordan opplæringen er gitt (for eksempel som fysisk samling eller webinar)
  • dato og sted for opplæringen

Mal for dokumentasjon av godkjente resultater

Arbeidstilsynet har utarbeidet en mal som dekker kravene til dokumentasjon av fullført opplæring og godkjente resultater. Malen er ment som en hjelp til å dokumentere opplæringen, og du er ikke pålagt å benytte akkurat dette oppsettet.

Malen for dokumentasjon av opplæring i bruk av diisocyanater – bokmål, samt ytterligere informasjon om diisocyantopplæringen finnes på Arbeidstilsynet sider: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/isocyanater/krav-til-opplaring-for-alle-som-bruker-diisocyanater/ 

Erfaringsdeling om diisocyanat opplæringen

Det blir en sesjon under NYFs årskonferanse i Trondheim om diisocyanat opplæringen. Her vil Arbeidstilsynet og ulike kursholdere dele sine erfaringer. 

Ramazzini 2-2023: Samarbeid

Aktuelt

Dette nummeret av Ramazzini er viet samarbeid i alle farger og former, mellom forskjellige yrkesgrupper, fag og sektorer. Her kan vi lese om samarbeid på mange områder. Tekstene omfatter både beskrivelser av prosesser, rapporter av spennende prosjekter og refleksjoner, blant annet med en liten utfordring til Norsk Arbeidsmedisinsk Forening og Norsk Yrkeshygienisk Forening om bl.a. å kunne samlokalisere minst ett av våre årlige arrangementer. Dette er veldig aktuelt når vi nå likevel som følge av omlegging av foreningsåret må tenke nytt på vårt eget årshjul. God lesning. 

Hans Thore Smedbold 

Vervekampanje – NYF

Personer
Personer

Aktuelt

Jobber du sammen med yrkeshygienikere som ikke er medlem av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Bli med i vår vervekampanje og rekruter nye medlemmer til foreningen.

Norsk Yrkeshygienisk Forening har startet en vervekampanje for å kunne få enda flere som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger til å bli medlem av foreningen vår.

De som klarer å bidra til at en eller flere personer går inn på NYFs hjemmeside og melder seg inn og betaler kontingent, vil bli med i trekningen av en vervepremie som består av en av følgende:

  • Gratis NYFs årskonferanse (valgfritt i Trondheim eller Bergen), inkludert festmiddag. Reiseutgifter og hotell dekkes ikke.
  • Alternativt: en bokpakke med yrkeshygienisk faglitteratur til en verdi av kr. 6000,-. 

Du får antall lodd i trekningen tilsvarende hvor mange dere klarer å verve, så dess flere dere klarer å verve, dess større sjanse til å vinne vervepremien!

Vi minner om at følgende personer kan bli medlemmer:

  1. Personer med høyere utdanning fra universitet eller teknisk høyskole og som arbeider med yrkeshygieniske problemstillinger.
  2. Personer som ikke tilfredsstiller kravene til basisutdanning, men som gjennom praksis og opplæring har tilegnet seg tilsvarende faglig kompetanse.

Studenter innenfor relevant fagområde kan tegne studentmedlemsskap og betaler halvdelen av full årskontingent.

For de som melder seg inn nå på slutten av året vil betalt medlemskapskontingent også gjelde ut neste år.

Husk å be de nyinnmeldte om å fylle ut feltet «Vervet av» under Min profil når de legger inn opplysninger i Rubic i forbindelse med innmeldingen. Det er dette som blir lagt til grunn for deltakelse i trekningen.

Vervekampanjen vil løpe ut året. Trekningen vil bli foretatt i januar.

Ved spørsmål ta kontakt med fagsekretær Knut S. Grove.