Studiegrupper 2026

studiegruppe
studiegruppe

Bli med på NYF sine studiegrupper 2026

Å lære og å repetere grunnstenene i yrkeshygiene er nyttig. NYF er derfor glad for å kunne inviterer til studiegrupper også i 2026. Også i år vil pensummet bli forelest av flere av landets beste yrkeshygienikere.

Opplæringen er rettet mot NYS sine eksamener (se https://nyf.no/pensum/). Disse kursene er også en en god mulighet for nye yrkeshygienikere som trenger kunnskap om yrkeshygiene.

Nytt av året er at det også vil bli arrangert en sertifiseringsforberedende studiegruppe.

Studiegruppene vil starte opp: 

  • Fysiske arbeidsmiljøfaktorer – onsdag 21.01.2026
  • Generell yrkeshygiene – onsdag 28.01.2026
  • Sertifiseringsforberedelse – torsdag 29.01.2026

Studieavgiften på 6.000,- (ikke medlemmer av NYF 7.500,-) inkluderer betaling til forelesere og ansvarlige for studiegruppene. Rabattkode for medlemmer av NYF “S2026”.

Informasjonsmøte

Det ble avholdt et informasjonsmøte om studiegruppene  06.01.2026. Presentasjonen kan lastes ned her: NYF studiegrupper 2026

For spørsmål om studiegruppene ta kontakt med: 

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer og forberedelse til sertifisering: Gunn Anne Larsen, tlf 41324432, gunn.anne@yrkeshygiene.no  

Generell yrkeshygiene: Kristin Svendsen, tlf 93293610, krsv@online.no  

For spørsmål rundt påmelding: Knut S. Grove, tlf 932 41 609, fagsekretar@nyf.no

For spørsmål knyttet til NYF kompetansestige kan dere ta kontakt med leder av NYF leder@nyf.no

For innmelding i NYF

https://nyf.no/innmelding

Eksamen

Eksamen arrangeres av Norsk Yrkeshygienisk Sertidiering (NYS) i forbindelse med NYFs kurshelg 18.oktober. For de som skal ta eksamen er det en egen oppmelding og en eksamensavgift til NYS på 1.500,- pr eksamen. Mer informasjon om eksamen finner du på http://nyf.no/eksamen/. 

Takverdier: Når «aldri overskrides» ikke er tydelig nok

Illustrasjon

Illustrasjon

Takverdier (ceiling values) – er de strengeste grenseverdiene vi har. De definerer en øvre grense for eksponering som ikke skal overstiges. Likevel er de de dårligst definerte. Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) er bekymret for hva dette betyr for vernet av arbeidstakere og respekten for grenseverdiene våre. NYF vil derfor ta initiativ til faglig diskusjon om takverdier nasjonalt og i samarbeid med internasjonale miljøer som IOHA, ACGIH, BOHS, EPOH og europeiske standardiseringsorganer.

Uklare takverdier – et undervurdert problem

Takverdier ble innført for å beskytte mot akutte effekter: sterke irritanter, toksiske gasser og stoffer som kan gi astma eller andre reaksjoner i løpet av sekunder eller minutter. Mens grenseverdiene (8-timer) og korttid (15 minutter) håndterer gjennomsnitt over henholdsvis hele skift og 15 minutter, skal takverdier sette et klart «tak» for korte topper.

Problemet er at begrepene og praksisen rundt takverdier spriker:

      • ACGIH, OSHA og NIOSH bruker forskjellige definisjoner av hva en ceiling value er.

      • Europeiske regelverk og standarder (som NS-EN 482 og NS-EN 689) gir lite konkret veiledning for takverdier.

      • I praksis kan to yrkeshygienikere vurdere de samme målingene og komme til forskjellige konklusjoner om takverdien er brutt – uten at noen nødvendigvis “tar feil”.

    Da er det grunn til å spørre: Hvor mye beskytter egentlig takverdier, slik de brukes i dag?

    Teknologien har tatt oss igjen – praksis henger etter

    Da de første takverdiene ble innført på 1940–60-tallet, var vi begrenset av teknologien. Integrerte prøver trengte ofte 15–30 minutter bare for å komme over deteksjonsgrensen, og «aldri overskrides» ble i praksis et relativt langt gjennomsnitt.

    I dag har vi noe helt annet:

        • Direktevisende instrumenter for mange gasser og damper

        • Responstider (T90) på under 30 sekunder

        • Loggeintervaller ned mot 1 sekund

      Kort sagt: Vi kan se de kortvarige toppene takverdier skal beskytte mot. Likevel mangler vi et felles svar på helt grunnleggende spørsmål:

          • Hva skal vi legge i «øyeblikkelig» – er det 10 sekunder, 1 minutt, 5 minutter?

          • Hvilke krav bør stilles til instrumentenes responstid og loggeintervall?

          • Hvordan skal takverdier, korttidsgjennomsnitt (STEL) og fullskift (TWA) henge sammen i tydelige, etterprøvbare beslutningsregler? Hvilken prøvetakingsstrategi skal vi bruke i forhold til takverdier?
        Behov for et felles faglig løft

        NYF mener tiden er moden for et nasjonalt og internasjonalt utviklingsarbeid for å:

            • Definere operasjonelle tidsvinduer for takverdier – for eksempel et standard én-minutts gjennomsnitt som proxy for “instantaneous”, med kortere vinduer for særlig raske effekter.

            • Fastsette minimumskrav til måleteknologi, slik at vi faktisk måler det vi tror vi måler.

            • Avklare hierarkiet mellom takverdi, korttidsgrenseverdi (STEL) og fullskift (TWA), slik at alle tre kan brukes sammen på en forutsigbar måte.

            • Utvikle praktiske veiledere som viser hvordan dette kan gjøres i norske virksomheter – i tråd med nasjonale og internasjonale grenseverdier og standarder.

          Målet er at takverdier ikke skal bli stående som pynt i grenseverdilister, men fungere som reelle, etterprøvbare vernetiltak mot akutte helseeffekter.

          NYF inviterer til samarbeid

          Norsk Yrkeshygienisk Forening vil ta initiativ til videre faglig diskusjon om takverdier, både nasjonalt og i samarbeid med internasjonale miljøer som IOHA, EPOH, ACGIH, BOHS og europeiske standardiseringsorganer.

          Vi inviterer yrkeshygienikere, arbeidsmedisinere, myndigheter, standardiseringsmiljøer og leverandører av måleteknologi til å:

              • dele erfaringer og utfordringer knyttet til takverdier

              • bidra med forslag til praktiske tidsvinduer og instrumentkrav

              • delta i arbeidet med mer harmoniserte anbefalinger

            Har du eksempler eller innspill? Ta kontakt med NYF (post@nyf.no) – vi ønsker å samle og synliggjøre faglige erfaringer, og bidra til at takverdier blir et tydelig og tillitvekkende virkemiddel i regulering, tilsyn og praksis.

            Les mer:

            En mer omfattende faglig kommentar om historikk, definisjoner og forslag til rammeverk for takverdier finner du her: [lenke til fagartikkel].

            Forslag om tydeligere krav til tetthetstesting av åndedrettsvern

            illustrasjon
            illustrasjon

            Aktuelt

            Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har sendt et formelt forslag til Arbeidstilsynet om å presisere kravene til tetthetstesting (fit-testing) av åndedrettsvern i norsk regelverk. Målet er å sikre mer lik praksis og bedre beskyttelse av arbeidstakere, i tråd med ny svensk forskrift og internasjonal standard.

            Bakgrunn: Sverige skjerper kravene

            Fra 1. januar 2025 har Sverige innført et eksplisitt krav om individuell og dokumentert utprøving av tettsittende åndedrettsvern gjennom forskriften AFS 2023:11 – Arbetsutrustning och personlig skyddsutrustning – säker användning.

            Den svenske forskriften gjør det klart at arbeidsgivere skal gjennomføre og dokumentere tetthetstesting (fit-testing) av åndedrettsvern for hver arbeidstaker, i samsvar med ISO 16975-3:2022.

            Ujevn praksis i Norge

            I Norge stiller dagens forskrifter krav om at personlig verneutstyr skal passe eller kunne tilpasses arbeidstakeren (jf. forskrift om utførelse av arbeid § 15-1 og forskrift om bruk av personlig verneutstyr § 10).
            Men det står ikke eksplisitt at tettsittende åndedrettsvern skal tetthetstestes og dokumenteres, noe som har ført til ulik praksis mellom bransjer og virksomheter.

            Forslaget fra Fagrådet i NYF

            NYFs fagråd foreslår at Arbeidstilsynet vurderer å innføre en ny paragraf i forskrift om utførelse av arbeid – for eksempel § 15-5 a Tetthetstesting av åndedrettsvern – med følgende hovedpunkter:

            • Tettsittende åndedrettsvern skal prøves ut individuelt for hver arbeidstaker før første gangs bruk, og ved behov.

            • Testen skal vise at åndedrettsvernet passer ansiktsformen og gir tilstrekkelig tetthet.

            • Testen skal utføres etter anerkjent metode, fortrinnsvis i samsvar med ISO 16975-3.

            • Arbeidsgiver skal dokumentere resultatet og gjenta testen når nytt utstyr tas i bruk eller ansiktsform endres.

            Anbefalt veiledning

            Fagrådet foreslår at veiledningen til bestemmelsen presiserer at:

            • Tetthetstesting kan utføres ved kvalitativ metode (smak/lukt) eller kvantitativ metode (partikkelmåling eller kontrollert undertrykk).

            • Testen bør gjennomføres av kompetent personell, som bedriftshelsetjeneste, verneingeniør eller yrkeshygieniker.

            • Arbeidstakeren skal også læres opp i daglig tetthetssjekk (seal-check) før bruk.

            Hvorfor endringen trengs

            “Et tydelig krav om tetthetstesting vil styrke både arbeidstakernes vern og arbeidsgivernes etterlevelse av forskriftens intensjon.”
            — Oscar Espeland, leder av Fagrådet, og Hans Thore Smedbold, leder av NYF

            Fagrådet peker på fire hovedgrunner til forslaget:

            1. Harmonisering med Sverige og EU-standarder – bringer norsk praksis i tråd med AFS 2023:11 og ISO 16975-3.

            2. Bedre rettssikkerhet og tilsyn – gir et tydelig kontrollgrunnlag for Arbeidstilsynet.

            3. Forebygging av eksponering – feil passform er en vanlig årsak til mangelfull beskyttelse.

            4. Kompetanseheving – styrker rollen til yrkeshygienikere og bedriftshelsetjenester.

             

            Veien videre

            Fagrådet i NYF har tilbudt å bidra i eventuelle arbeidsmøter om temaet og stiller til disposisjon med faglig bistand i videre regelverksarbeid.

             

            Kilder

             

            Høringsuttalelse – Revisjon av regler om arbeid med asbest

            Aktuelt

            Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har avgi høringsinnspill til Arbeidstilsynets forslag revisjon av regler om arbeid med asbest. Vårt formål er å bidra til en forskrift som reduserer eksponering for asbestfibre, gir forutsigbare kompetansekrav, og sikrer etterprøvbar kvalitet i hele kjeden – fra identifikasjon og risikovurdering, via gjennomføring av arbeid, til avslutningskontroll og forsvarlig avhending. Vi støtter hovedlinjene i Arbeidstilsynets forslag, men mener at Arbeidstilsynet (AT) ikke går langt nok i sine kompetansekrav i forhold til hva direktivet krever. Vi mener også det er uheldig at Arbeidstilsynet legger til grunn lavere kompetansekrav enn hva øvrige Nordiske land har lagt til grunn i sin implementering av kravene i asbestdirektivet.

            Vi anbefaler at det legges til grunn en tydelig rolle- og kompetansemodell (§ 4-7 til § 4-7d) med støttebestemmelser om pliktsubjekt (§ 4-7e), lederopplæring (§ 4-8b), firetrinns avslutningskontroll (§ 4-26a), laboratoriekrav (§ 4-26b) og avfallshåndtering (§ 4-27). I høringssvaret har vi tatt utgangspunkt i «Kompetansestigen for yrkeshygienikere» der hvor vi mener det er relevant.

            Norsk Yrkeshygienisk Forening ønsker å være en pådriver i det videre arbeidet med etablering av nødvendige kurs og kompetanseregistre. Et sentralt virkemiddel vil etter vår mening være etablering av en «Nasjonal standard for asbest arbeid», vi mener denne bør utarbeides i et samarbeid med de ulike aktørene.

            Norsk Yrkeshygienisk Forening vil også påpeke en mulig utilsiktet konsekvens av de foreslåtte kravene: Dersom kostnadene ved kartlegging og prøvetaking blir for høye, kan enkelte aktører få et økonomisk motiv til å «oppdage» asbest først etter at arbeidene er igangsatt. Dette undergraver forskriftens intensjon om forebygging og øker risikoen for arbeidstakere og tredjepart. Regelverket bør derfor utformes slik at tidlig identifisering av asbest alltid lønner seg – for eksempel gjennom tydelig ansvarsplassering, sanksjoner ved for sen avdekking og ordninger som reduserer terskelen for kartlegging, og sikker utføring av arbeidet.

            Norsk Yrkeshygienisk Forening sin høringsuttalelse finnes i sin helhet hos Arbeidstilsynet. I vårt svar har vi beskrevet en mer utfyllende rollebasert opplæringsmodell enn hva Arbeidstilsynet i sitt høringsformat har lagt opp til. Dette er lagt inn som en generell kommentar. Vårt forslag til opplæringsmodell kan i sin helhet leses her.

            Anbefalinger

            • Rollebasert opplæringsmodell med tydelige forkunnskaper, omfang og evaluering (arbeidstakere § 4-7, instruktører § 4-7a, train-the-trainer § 4-7b, rådgivere § 4-7c, train-the-advisor § 4-7d).

            • Definisjon av «kvalifisert fagperson» i § 4-3 og rådgiverløp (§ 4-7c) for å sikre kvalitet i kartlegging/risikovurdering.

            • Lederopplæring over operativt nivå (§ 4-8b) og pliktsubjektkrav (§ 4-7e) for bedre styring, bestilling og risikokommunikasjon.

            • Firetrinns avslutningskontroll (visuell kontroll, dokumentert rengjøring, luftprøving, endelig vurdering) ved innvendig arbeid utført av uavhengig tredjepart (§ 4-26a), analysesporbarhet under ISO/IEC 17025 (§ 4-26b).

            • Tydeliggjorte krav til måleteknisk kompetanse i § 4-26 (yrkeshygienisk kompetanse, jf. Arbeidstilsynets veiledning) og til avfallshåndtering (§ 4-27).

            • Overgangsordning for etablerte aktører kombinert med krav om oppfyllelse av nye kompetansebestemmelser.

            • Etablere en «Nasjonal Standard» for innhold i opplæringen på de ulike nivåene.

            NYF forum



            NYF lanserer Norges faglige diskusjonsforum for yrkeshygiene

            Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har gleden av å lansere NYF-forum – Norges eneste faglige diskusjonsforum dedikert til yrkeshygiene.

            Forumet er opprettet (august 2025) for å fremme kunnskapsdeling, faglig diskusjon og erfaringsutveksling mellom yrkeshygienikere og andre som jobber med arbeidsmiljø.

            Dette er et lukket forum – kun tilgjengelig for medlemmer av NYF.

            Som medlem får du derfor tilgang til en unik arena der du kan stille spørsmål, dele erfaringer, gi innspill og holde deg oppdatert på det som skjer i fagfeltet.

            Hvorfor et lukket forum?

            Et lukket forum gir trygghet for at diskusjoner kan føres åpent og faglig, uten støy eller kommersielle interesser. Her kan vi dele erfaringer fra prosjekter, diskutere utfordringer og drøfte nye løsninger – med et fellesskap som forstår både terminologi og kontekst.

            Dette er også et godt argument for å bli medlem – eller for å fortsette medlemskapet i NYF. Tilgang til forumet gir deg en ekstra medlemsfordel som bidrar til faglig utvikling og et sterkere nettverk.

            Emnekategorier i forumet

            Forumet er under utvikling, og nye kategorier vil bli lagt til etter hvert. 

            Hvordan få tilgang?

            For å delta i NYF-forumet må du være medlem av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

            Er du ikke medlem ennå? Meld deg inn via nyf.no og bli en del av Norges viktigste faglige nettverk for yrkeshygienikere.


             Bli med i samtalen – del kunnskap, still spørsmål, og bidra til å styrke yrkeshygienien i Norge.

            Kompetansestige for yrkeshygienikere

            NYF har vedtatt rammene for ny kompetansestige for yrkeshygienikere

            Styret i Norsk Yrkeshygienisk Forening har over tid jobbet med å beskrive hvilken kompetanse vi mener må legges til grunn for å utøve yrkeshygiene faget på ulike nivå. Styret har landet på en kompetansestige med fire nivå.

            Å sikre faglig kvalitet og åpenhet i vurderingen av kompetanse er viktig. Styret i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) har derfor utarbeidet en kompetansestige, som vi anbefaler at legges til grunn for de som ønsker å bli yrkeshygienikere, av arbeidsgivere og Arbeidstilsynet ved godkjenning av BHT. 

            Målet med kompetansestigen er å støtte utviklingen av en faglig forsvarlig praksis, sikre kvalitet i utdanning, veiledning og sertifisering, og være et verktøy for arbeidsgivere og myndigheter ved vurdering av fagpersoners yrkeshygienekompetanse. Kompetansestigen peker også ut retning for NYFs arbeid med utvikling av nye utdanningsmoduler, tilbud om veiledning og Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering (NYS). Det er et mål at NYS får status som nasjonalt godkjenningsorgan for yrkeshygienikere.

            Kompetansestigen bygger på læringsmål utarbeidet av NYF, NYFs strategiplan for 2025-2030, utdanningsmoduler utarbeidet av “Occupational Hygiene Training Association (OHTA)” og NYF, samt internasjonale krav til sertifisering utarbeidet av “International Occupational Hygiene Association (IOHA)”. 

            Kompetansestigen er også påvirket av arbeidet med å etablere en felles kompetansematrise for yrkeshygiene i Europa i regi av European Platform for Occupational Hygiene. 

            Kompetansestigen består av fire nivåer: 

            • Nivå 0: Yrkeshygieniker under veiledning og utdanning (YH-U)
            • Nivå 1: Godkjent yrkeshygieniker (G-YH)
            • Nivå 2: Sertifisert yrkeshygieniker (SYH)
            • Nivå 3: Veileder – sertifisert yrkeshygieniker med veilederkompetanse

            Veien videre

            Norsk yrkeshygienisk Forening vil presentere Kompetansestigen for Arbeidstilsynet, for partene i arbeidslivet, og med utgangspunkt i Kompetansematrisen, jobbe for en konsensus i forhold til hvilke minimumskrav som skal stilles for å jobbe som yrkeshygieniker i en “Godkjent BHT” og andre steder hvor det stilles tilsvarende krav til kompetanse. 

            Kompetansestiden vil bli revidert jevnlig av NYF i samråd med fagmiljøer, partene i arbeidslivet og myndigheter. 

            Det skal utarbeides en håndbok for veiledere “NYF´s veilederhåndbok”, samt veiledninger for vurdering av realkompetanse, godkjenning av kompetanse (Nivå 2) og veilederkompetanse (Nivå 3).

            Norsk Yrkeshygienisk Forening vil lage og vedlikeholder en eksempelliste over godkjente teknisk-naturvitenskapelige utdanninger og fagkombinasjoner som vil bli gjort tilgjengelig på NYF sine hjemmesider. Eksempellisten gir også eksempler på utdanninger som delvis godkjennes og som vil kreve tilleggsutdanning.

             

            Behov for styrking av yrkeshygienisk kompetanse i BHT

            illustrasjon
            illustrasjon

            Aktuelt

            I en tid hvor forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer har fått økt oppmerksomhet, ønsker Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF) å rette fokus mot det kritiske behovet for yrkeshygienisk kompetanse i bedriftshelsetjenestene (BHT). Arbeidstilsynets nylige rapportering viser at 99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom – ofte som følge av eksponering for kreftfremkallende stoffer.

             Av Hans Thore Smedbold, leder NYF

            Forebygging Krever Kompetanse

            Forebyggende arbeid innen arbeidsmiljø på arbeidsplassene krever støtte av høy faglig kompetanse, spesielt innen yrkeshygiene. Dette omfatter kartlegging og vurdering av risikoforhold knyttet til kjemiske, biologiske og fysiske eksponeringsfaktorer og utarbeidelse av forslag til tiltak. Mangelen på tydelige krav til yrkeshygienisk kompetanse i BHT utgjør en risiko for både arbeidstakernes helse og arbeidsgivers evne til å oppfylle sine forpliktelser etter arbeidsmiljøloven.

            Sertifisering som Løsning

            For å styrke kvaliteten på det forebyggende arbeidet i norske virksomheter, har NYF fremhevet viktigheten av at alle godkjente BHT-er har yrkeshygienikere med sertifisering, eller som er i et sertifiseringsløp. Sertifiseringsordningen “Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering” (NYS), etablert av NYF, sikrer nødvendig kompetanse og kvalitetsnivå. Dette er spesielt viktig da “yrkeshygieniker” i dag ikke er en beskyttet tittel.

            Veien Videre

            NYF oppfordrer Arbeidstilsynet til å:

            1. Stille krav om sertifisert yrkeshygienisk kompetanse i deres godkjenningspraksis for BHT.
            2. Bistå i arbeidet med for å gjøre “yrkeshygiene” til en offentlig godkjent utdanning.
            3. Bistå i arbeidet med å styrke yrkeshygieniske funksjonene ved de yrkes- og arbeidsmedisinske avdelinger, med mål om å etablere et spesialiseringsløp innen “klinisk yrkeshygiene”.

            Dette er essensielle tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i Norge.

            Les Mer

            Les hele brevet fra NYF til Arbeidstilsynet her: Krav til yrkeshygienisk kompetanse i BHT (PDF).

            NYF står klare for dialog og samarbeid for å styrke forebyggende arbeidsmiljøarbeid i Norge.

            Høring – Forslag til ny yrkessykdomsliste

            illustrasjon

            Aktuelt

            Den 21.06.2024 inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet til høring av forslaget til en ny yrkessykdomsliste samt mulige endringer i folketrygdlovens regler om yrkessykdom. Forslaget til ny yrkessykdomsliste bygger på Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) faglige oppdatering av Yrkessykdomsutvalgets fremlegg til ny yrkessykdomsliste i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. Vi ønsker i det følgende å gjøre rede for vårt syn på forslaget.

            (les hele høringssvaret vårt her)

            Innspill til forslag til ny yrkessykdomsliste

            Norsk Yrkeshygienisk Forening er positive til at yrkessykdomslisten revideres og at det tas inn nye sykdomsgrupper som er knyttet til eksponering og hendelser i arbeid. Det er viktig at en slik liste reflekterer dagens arbeidsliv med stor yrkesdeltagelse av begge kjønn, og at den enkelt kan fange opp ny sykdom og skade som følge av endringer i samfunnet.

            Vi mener imidlertid at dette høringsforslaget ikke er gjennomarbeidet godt nok og at det er uheldig at det foreslås en veldig detaljert liste, som etter vår mening hverken er uttømmende når det gjelder sykdommer eller eksponering. 

            Forslaget til ny yrkessykdomsliste bygger på NOU 2008: 11 ett arbeid som ble gjennomført under stort tidspress og hvor listen over mulige eksponering kun ble tatt inn som eksempler. STAMI har i sitt forarbeid til foreslåtte revidert yrkessykdomsliste i liten grad gjennomgått forslaget fra 2008 og kvalitetssikret diagnoser og eksponeringer listet opp i denne. Vi vil derfor forslå at dagens yrkessykdomsliste beholdes, med tillegg av de nye sykdomsgruppene i høringsforslaget. I tillegg vil vi be om at det gjøres følgende endringer i sykdomslisten, som etter våre mening opplagt må bero på feil og misforståelser i den gjeldende listen (forslag til endring understreket):

            B: Allergiske og idiosynkratiske hud- og luftveissykdommer.

            D: Nedsatt hørsel og annen sykdom og skade i hørselsorganet som skyldes larm fra maskiner eller verktøy.

            E: Luftveissykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.

            F: Følgende sykdommer i armene: Arthrose, periarthrose, epicondylose, synoviose i slimpose eller seneskjede og Raynaulds traumatiske vasospastiske sykdom, når vedkommende sykdom er fremkalt av vibrasjoner og støt overført fra pressluftverktøy, bankehammere o.l.

            H pkt. 3: under arbeid med dyr eller planter som lider av en infeksjon framkalt av vedkommende smittestoff, eller under arbeid med dyre- eller planteprodukter som er infisert med smittestoffet, herunder også Borreliose.

            I tillegg vil vi anbefale at det utarbeides veiledninger tilknyttet de ulike gruppene i dagens yrkessykdomsliste, samt foreslåtte tillegg. Disse veiledningene vil etter vår mening ivareta intensjonen om likebehandling og effektivisering av saksbehandling, som har vært en av målene med revisjonen. 

            Departementet foreslår videre å etablere et system for regelmessig revisjon av listen og poengterer at det er viktig at nye sykdommer kan tas opp på listen i tråd med utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på området. Norsk Yrkeshygienisk Forening støtter forslaget om at det settes ned en gruppe med ansvar for regelmessig oppdatere yrkessykdomslisten, samt godkjenne og forvalte veiledningene som utarbeides. Vi tror dette bør være en bredt sammensatt faggruppe med bl.a. yrkeshygiene kompetanse og representasjon fra de ulike arbeidsmedisinske avdelingene. 

            Departementet ber også om vårt syn på om «listesystemet» bør suppleres med en «sikkerhetsventil» i folketrygdloven, slik at også sykdommer som av ulike grunner ikke står på yrkessykdomslisten, kan likestilles med yrkesskade. Uavhengig av detaljeringsgrad av yrkessykdomslisten støtter vi forslaget om at listen suppleres med en slik «sikkerhetsventil». 

             

            Kurshelg og jubileumskonferanse 20.–24. september 2025

            Illustrasjon

            Norsk Yrkeshygienisk Forening fyller 40 år på Quality Expo Hotel på Fornebu, 20.–24. september 2025

            Etter at de første yrkeshygienikerne ble ansatt i Direktoratet for Arbeidstilsynet på begynnelsen av 70-tallet. Ble det etterhvert ansatt yrkeshygienikere også ute i distriktene. Etterhvert ble det et behov for å møtes på tvers av geografi og tilhørighet. Så fra 1976 ble det avholdt årlige konferanser for yrkeshygienikere. De første ni årene i regi av Arbeidstilsynet og fra 1985 i regi av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Bildet over er fra samlingen i 1984 på Gautefall, i Drangedal.

            Etter et forsøk på å stifte foreningen i 1983, ble Norsk Yrkeshygienisk Foreningen stiftet søndag 25. august 1985 kl. 23:30. Neste dag kunne foreningen ønske velkommen til sin første nasjonale konferansen med deltagelse fra både Arbeidstilsynet, Yrkeshygienisk Institutt (nå STAMI), bedriftshelsetjenester og industri. Konferansen holdt på Leankollen konferansesenter 26.-27. august. Teamet for første dag var løsemiddel,  med fokus på hvor pålitelig målingene av eksponering var, grenseverdier (den gang administrative normer) og vurdering av effekter. Det var i tillegg til innlegg fra Arbeidstilsynet og SINTEF, innlegg fra Per Gregersen, fra Riskhospitatet i Danmark. På dag to var temaet yrkeshygiene i fortid, nåtid og framtid. Hvor Karl Wülfert innledet om vår fortid, Ole Riis Simonsen om perioden fra 1975 – 85 og Tor Norseth snakket om yrkeshygiene i nåtid og framtid. Etter vel et år hadde foreningen ca. 100 medlemmer.

            Vi ønsker nå 40 år senere, invitere alle som har bidratt i disse 40 årene til “Kurshelg og jubileumskonferanse”. Her håper vi kunne samle både tidligere, aktive og nye medlemmer. I tillegg til viktige støttespillere utenfor foreningen. Vi skulle gjerne hatt jubileet på Leangkollen, men gledeligvis har vi vokst ut av disse lokalene. Konferansen blir derfor på Quality Expo Hotel på Fornebu.

            Sett av datoene og husk at konferansen blir slutten av september og ikke slutten av oktober som den pleier.

            For styret i Norsk Yrkeshygienisk Forening

            Hans Thore Smedbold

            Kurshelg- og årskonferanse 26. – 30. oktober 2024

            NYF 2024

            Velkommen til Yrkeshygieniske fagdager i Bergen 2024!

            Bli med oss for fem dager med faglig påfyll, nettverksbygging og inspirasjon!  Yrkeshygieniske fagdager er en årlig konferanse for alle som er opptatt av et godt arbeidsmiljø. I år arrangeres konferansen i Bergen, og vi inviterer deg til å bli med oss 26. til 30. oktober.

            Hva kan du se frem til?

            • Kurshelg: to dagers kurs i ventilasjon med erfaren fagekspertise på området
            • Spennende fagforedrag på årskonferanse med et variert innhold med fokus på forskjeller i arbeidsmiljø på havet og på land, det som rører seg innen yrkeshygiene for tiden og vi vil både få høre og kunne diskutere hvordan kunstig intelligens kan påvirke vårt arbeid.
            • Rikelig med muligheter til å nettverke med kollegaer fra hele landet i pauser og felles middager.
            • Lørdag, vi finner en trivelig plass for middag på en av byens mange restauranter
            • Søndag tar vi turen opp til den nyoppussede Fløirestauranten enten til fots eller med Fløibanen, ditt valg, og spiser en to-retters.
              • Mandag ettermiddag skal vi få en omvisning i Håkonshallen og Rosenkrantztårnet etterfulgt av middag på Snekkerbrakkene på Festningen.
              • Tirsdag blir vi enda bedre kjent, med vorspiel og festmiddag der vi feirer oss selv

            Mer informasjon om konferansen påmelding etc. se Arrangementer